- Kan føles som det er nødvendig å jobbe på siden

Det sier UiA-student Embla Aas-Antonsen. Hun forteller at hun sitter igjen med omtrent 1 500 kroner av studielånet etter leie og strøm er betalt, og at resten av pengene hovedsakelig går til mat. I tillegg jobber hun deltid i en klesbutikk, og hun sier at mange andre studenter jobber i tillegg til studiene.

Da hun blir spurt om pengene fra Lånekassen er nok til å dekke utgifter som leie, strøm og mat, svarer hun at det ikke strekker helt til uten jobb ved siden av.

- Er det nødvendig å jobbe ved siden?

- Ja, egentlig, svarer Aas-Antonsen.

I august i år øker studiestøtten med litt over 1 200 kroner i måneden. Da Aas-Antonsen blir spurt om hun er fornøyd med denne økningen, svarer hun at det strekker litt mer til enn tidligere.

– Hva skal du bruke disse pengene på?

– De blir nok sikkert brukt på mat, svarer hun med et smil.

- Har ikke lyst til å prioritere jobb framfor skole

Daniel Castberg er også student ved UiA. Han pleide å jobbe ved siden av studiene to dager i uken, men velger å ikke gjøre det nå lenger. Han holder for øyeblikket på med en master, og forteller at han vil fokusere mer på studiene framfor jobb.

– Arbeidsmengden akkurat nå er relativt høy, sier han.

Han sier videre at han føler at å jobbe på siden hadde påvirket studiene hans negativt nå, og vil derfor prioritere studiene.

Castberg forteller at han er i en litt særegen bosituasjon som gjør at han ikke har så mange faste utgifter, og sitter da igjen med litt mer penger enn den gjennomsnittlige studenten gjør etter leie og regninger er betalt.

Da han blir spurt om økningen av studiestøtten blir en betydelig forskjell for andre studenter, svarer Castberg at han tror det blir det, særlig for de som betaler litt høyere leie enn andre og ikke har jobb ved siden av.

– Jeg kommer ikke til å merke så mye forskjell selv, men jeg ser at det kommer til å hjelpe andre.

- Sånn det er nå, er sikkert studenter den fattigste delen av Norges befolkning

Etter leie og strøm er betalt, sitter Ola Kristoffer Arnegård igjen med omtrent 3 500 kroner. Disse pengene går hovedsakelig til mat og nødvendige produkter som dopapir og andre viktige ting.

-Er det tilstrekkelig for deg?

- Nei, ikke sånn som det er nå, svarer han.

Han legger til at studenter sikkert er den fattigste delen av Norges befolkning, med tanke på mengden studielån de får per dags dato.

Han jobber foreløpig ikke selv, men har planer om det etter hvert. Han forteller at mesteparten av vennegjengen hans jobber ved siden av studiene.

- Kan være lurt å jobbe ved siden av studiene

Ellen Katrine Nyhus, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder, mener at det kan være lurt å skaffe seg jobb ved siden av studiene, men at det kan påvirke studiene hvis det blir for mye jobbing.

- Det kan spesielt påvirke gruppearbeid og lignende, fordi det kan bli vanskelig å finne møtetidspunkt som passer for alle, sier hun.

Hun sier videre at det ofte kan være en fordel hvis deltidsjobben er relevant i forhold til studielinjen man går på.

Da hun blir spurt om hennes oppfatning av hva studentene tenker om mengden studielån de får, svarer hun at det varierer litt.

- Det er nok mange som føler at de ikke får nok, sier hun.

Hun forteller at det varierer en del i forhold til om man bor hjemme eller om man bor for seg selv, og hvor i landet man bor.

- Det blir ofte lavere leie de stedene det er mindre press i boligmarkedet. I byer som Oslo og Bergen kan det være nødvendig for noen å skaffe seg jobb ved siden av studiene sine for husleia kan ofte være like høy som hele studiestøtten. Da blir det ikke mye penger til mat og andre levekostnader.