Klargjør siden...
Sørnett

Undersøkende journalistikk sak 2 - Bedre seksualundervisning vil føre til færre overgripere

Foto: Per-Kåre Sandbakk/NRK Holseter vokste opp med vold og rus i barndommen.

Foto: Per-Kåre Sandbakk/NRK Holseter vokste opp med vold og rus i barndommen.

Som ung gutt ble Jarle Holseter (51) utsatt for seksuelle overgrep. I dag jobber han som daglig leder i "Utsatt mann" og hjelper andre menn i liknende situasjon.

Publisert:

Tatt livet i ventekø
Holseter har lenge vært åpen om sin historie, for å få flere til å stå frem. Da han var sju til ni år ble han utsatt for utallige overgrep av en voksen mann som stod familien nær. Dette har preget han stort i ettertid. Holseter vet at det finnes mange andre der ute som trenger hjelp og startet organisasjonen "Utsatt mann".

- Menn utsetter og utsetter å søke hjelp og når de først gjør det så bobler det opp med vonde ting. Da må du få hjelp fort, hvis ikke så kan det gå galt. Vi vet at det er mange som har tatt livet sitt i ventekø, forteller han. 

Siden barnedommen hans har tilbudet og hjelpen blitt bedre, men det er et godt stykke igjen. De siste to årene har "Utsatt mann" reist mye nordover og besøkt byer hvor det er store avstander og en lang vei til å få hjelp.

- Jeg vil slå et slag for ytterkant-Norge også, spesielt nordpå og når man kommer opp i Troms og Finnmark så er det jo hundre mil til nærmeste hjelpetiltak. Så hvis du som utsatt mann da vil søke hjelp må du jo ta fly og bruke masse penger for å komme deg til hjelpetiltaket. Det vet vi at har tatt livet av mange.

Jo tidligere barn kan få rede på hva som er rett og galt, jo bedre, sier Holseter.

Han understreker at barn må lære mer om grensesetting fra ung alder, slik at man lettere kan oppdage overgrep. Her mener han at kommunene har en jobb å gjøre, ved å bruke flere midler til handlingsplaner mot vold og overgrep. 

- I dag er det sånn at barn benytter seg av nett, og nesten bare det. Da er det hvertfall en begynnelse om kommunene legger ut på hjemmesidene sine, linker til de hjelpetiltakene som finnes. Det er hvertfall en begynnelse.

[audio mp3="https://sornett.no/wp_snt/wp-content/uploads/2020/06/Utdrag-fra-intervju-med-Jarle-Holseter.mp3"][/audio]


Mer åpenhet
Otilie Myhra er nestleder og kommunikasjonsleder i landsforeningen mot seksuelle overgrep. Hun forteller at mange av de som opplever overgrep ofte føler på skam i ettertid. - Åpenheten rundt dette er for liten. Vi må jobbe mer for at tematikken skal bli mindre tabubelagt og mer akseptabelt å snakke om.

- Skammen tvinger mange utsatte til taushet eller utenforskap. Derfor må dette settes på dagsorden, og tiltak må iverksettes, fortsetter hun.  

[img210671_2LS]

Myhra mener samfunnet trenger at seksuelle overgrep synliggjøres som et folkehelseproblem. - Et svekket tabu og endrede holdninger til seksuelle overgrep vil bidra til å forebygge nye overgrep og gi økt støtte til utsatte og pårørende. Det er også viktig at politikere innser hvilke stor samfunnsutfordring dette er og hvilke helsekonsekvenser overgrep fører med seg. 

Bedre seksualundervisning
Myhra sier at helsesykepleiere burde få en større rolle i undervisningen, og at det burde bli lettere for barn og unge å si ifra.

- På skoler er det mer vanlig at noen lærere har seksualundervisning, gjerne naturfagslærere eller helsesykepleiere. Det burde vært et mål om at alle lærere skal ha god kunnskap om seksuelle overgrep, forebygging, avdekking og ivaretakelse, samt ha rutiner for varsling. Dette kan forhåpentligvis føre til en mer åpen og trygg dialog mellom barn, ungdom og lærere som er forberedt til å møte individet på en god måte. 

Myhra understreker videre at forbedring av seksualundervisning i forhold til informasjon rundt seksuelle overgrep, er å ikke glemme de positive sidene med seksualitet. Det er lett å skremme barn og ungdom ved snakk om samfunnets mer tabubelagte temaer som overgrep, hun mener at dermed er det viktig å også fokusere på å fremme andre tabubelagte temaer knyttet til det positive ved seksualitet.

- Dette kan være å fokusere på nytelse, betrygge ungdom at det meste er normalt, sier Myhra.

Videre forklarer hun at man ikke minst arbeide må arbeide mot at alle skal klare å bestemme over egen kropp, og ta nei for et nei. 

I likhet med Myhra svarer Holseter at man tidlig burde begynne å belære barna om hva som er rett og galt, og bestemmelser over egen kropp. - Det er merkelig at det ikke bevilges mer midler til denne type problematikk, sier han.

I følge læreplanen i naturfag fra 1. til 10. trinn er hovedfokuset i seksualundervisningen seksuelle sykdommer, prevensjon og reproduksjon. Myhra mener at det i undervisningen burde fokuseres mer på kjønnsnøytrale tilnærminger til seksuelle overgrep både ved overgriper og utsatte. 

[img210671_3LF]

Nye mål for 2020
Utdanningsdirektoratet svarer at seksualundervisning ikke er et eget fag i skolen, men noe elevene skal møte i flere fag med ulike innfallsvinkler, for eksempel i naturfag, kroppsøving og KRLE.

Doris Amland, seniorrådgiver i udir utdyper hva elevene skal innom i løpet av seksualundervisningen.
- Elevene skal i dag innom temaer som blant annet seksualitet, kropp, pubertet, reproduksjon og grensesetting. Sistnevnte skal bli enda tydeligere i de nye læreplanene som gjelder fra høsten 2020.

[img210671_4LM]

Videre forteller Amland at seksualundervisning inngår som ett av de tre tverrfaglige temaene sammen med Folkehelse og livsmestring.

 

I rammeplanen for barnehage er det satt to punkter under kategorien "Kropp, bevegelse, mat og helse" som innebærer at barnehagen skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp og grensesetting.

- Det er fullt mulig å ta opp temaer som seksualitet i forbindelse med temaer som Likestilling og likeverd, sier Amland og til "Likestilling og likeverd" target="_blank">Livsmestring og helse" i rammeplanen.

I forbindelse med nye læreplaner er det lagt mer vekt på ulike aspekter og sider ved seksualitet og mangfold. Dette er godt dekket innenfor både tverrfaglige tema og kompetansemålene i flere fag. - Det er opp til skolene selv å legge opp undervisningen, de har det pedagogiske handlingsrommet, avslutter Amland.  

Grensesetting fra 4. trinn
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), svarer at i de nye læreplanene er kompetansemål knyttet til seksualitet, kropp, kjønn og grensesetting en del av de tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det betyr at elevene skal jobbe med disse målene på tvers av fag. Fag som samfunnsfag, naturfag, KRLE og kroppsøving legger vekt på ulike sider av seksualitetsundervisningen. I samfunnsfag er for eksempel grensesetting og seksuelle overgrep sentralt, mens naturfag fokuserer på seksuell og reproduktiv helse. I naturfag skal elevene også lære om kroppens forandringer i puberteten og hvordan puberteten kan påvirke følelser.

[img210671_5LM]

- Grensesetting og overgrep er et sentralt tema på flere trinn i samfunnsfag. Fra 4. trinn skal elevene kunne snakke om grenser og hva vold og seksuelle overgrep er. De skal også vite hvor en får hjelp dersom noen bli utsatt for vold og seksuelle overgrep, forteller Johansen.

Videre forklarer hun at i god seksualundervisning skal takhøyden for å stille spørsmål være stor.

- Jeg håper dette bidrar til trygg utforsking, færre overgrep og også færre sykdomstilfeller, sier Johansen.

[img210671_6LF]

Hun forteller at helsesykepleiere har en viktig funksjon i skolen og forklarer at de kan være en nyttig ressurs og støtte i seksualitetsundervisningen.

- Derfor har denne regjeringen satset over en milliard på å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene, slik at vi har fått flere helsesykepleiere i skolen. Samtidig bør det være opp til skolene å bestemme om undervisningen skal skje i samarbeid med helsesykepleier og/eller eksterne grupper som medisinstudenter eller relevante organisasjoner.

Politikere blir handlingslammet
Holseter har vært i regelmessig kontakt med politikere der han forteller sin historie. Dette gjør han for å vise hvilke konsekvenser det å bli utsatt for overgrep i ung alder kan medføre.

- Det virker som at politikerne blir handlingslammet fordi de ikke helt vet hva de skal gjøre. Jeg er veldig åpen om min historie, og merker fort at folk trekker seg unna fordi de synes det er så forferdelig å høre på. Politikere reagerer ofte med “jeg beklager, men jeg har ikke orket å snakke med deg, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si". Det sier litt om forståelsen folk flest har da, forteller Holseter. 

Sørnett har ikke lykkes med å komme i kontakt med noen politikere som kan svare på denne kritikken.

[img210671_7LF]

Festrelaterte voldtekter er dominerende
Rannveig Kvifte Andresen er daglig leder for Ressurssenteret Dixi, og mener det bør være mer åpenhet rundt kropp og seksualitet fra barnehagealder, i tillegg bør det jobbes mer for at tematikken skal bli mindre tabubelagt. 

Utifra voldtektssituasjonen i 2017, viser Kripos til 1968 anmeldelser, der 580 av disse kategoriseres som festrelaterte. Dette viser at ungdommen fortsatt ikke vet hva som er greit og ikke greit å utsette hverandre for. 

[img210671_8LM]

- Når det gjelder en god del av de festrelaterte voldtektene i ungdomsalder, så er det nok helt reelt at overgriper ikke har skjønt at det er overgrep han eller hun har utsatt den andre for, sier Andresen. 

Gjennomgangene til Kripos viser at festrelaterte voldtekter er svært dominerende. Sammenholdt med en alders oversikt over fornærmede og anmeldte, som viser en topp på 16 - 20 år for fornærmede og en topp ca. 21 år for anmeldte, viser dette at voldtekter på fest i ung alder er dominerende i anmeldeltsesbildet, dette viser en rapport fra politiet.no. 

 

 

Hvordan få hjelp
Har du blitt utsatt for vold eller overgrep, eller vet om noen som har det? Her er hjelpetelefoner for hele landet:
Trenger du juridisk hjelp? 
Politiet: 112/ 02800

Her kan du lese: Tilnærmet risikofritt å voldta i Norge

Hvordan skal jeg dokumentere?


  • Skriv ned alt som ble sagt, alt som skjedde og alt som ble bestemt.

  • Vær objektiv og ikke moraliserende.

  • Forklar så nøyaktig som mulig hva som har blitt sagt og gjort av de involverte: offeret, potensiell overgriper og mulige vitner.

  • Hold deg til fakta. Hvis rapporten inneholder dine egne vurderinger eller meninger, skal dette komme tydelig frem. Det samme gjelder informasjon fra andre personer.

  • Signer dokumentet med navnet ditt og dato/klokkeslett.

  • Oppbevar rapporten på et sikkert sted i tilfelle det skal brukes som bevis i en rettssak.

Les mer på Bufdir.no