Sørnett

UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK Sak 2:- Kan få alvorlige konsekvenser for dyr og helse i Norge

Seksjonssjef i mattilsynet avd Agder, Gunn Kristin Osland. Foto: privat

Seksjonssjef i mattilsynet avd Agder, Gunn Kristin Osland. Foto: privat

Smugling av ulovlige dyr kan medføre smittsomme sykdommer inn til landet og nå advarer flere mot denne trenden.

Publisert:

Noen av hovedoppgave til mattilsynet består av å sikre trygg mat og at dyr har det godt, det er på en måte hovedsakelig det vi jobber med, forteller Gunn Kristin Osland som jobber for mattilsynet Sør og Vest, avd Agder. Mattilsynet har lagt ut en liste over arter som er lovlige å ha og arter som er ulovlige. 

– Det er forskjellige typer ulovlige dyr. Det er eksotiske dyr som vi ofte anser som ulovlige dyr. Det er dyr som ikke lever vilt i Norge og som vi ikke tradisjonelt har som husdyr, sportsdyr eller familiedyr. Da er det som hovedregel ikke lov å innføre slike dyr inn i landet. I forhold til reptiler så har det blitt lovlig med 19 forskjellige arter, som er lov å ha. I tillegg kan det være ulovlige ville dyr, dyr som folk har tatt inn fra naturen, som heller ikke er lov å ha, legger hun til. 

I 2017 ble det lovlig med 19 ulike reptiler i Norge. Noen av disse reptilene krever også Cites-tillatelse for å komme inn i landet. En Cites tillatelse utstedes av myndighetene i eksportlandet for arter som i utgangspunktet er utrydningstruede i henhold til Cites konvensjonen. Her kan du se hvilke reptiler som er lovlige.

[faktaboks]

Mattilsynet har et godt samarbeid sammen med politiet, tollvesenet og miljødirektoratet i saker som gjelder ulovlige dyr. Når noen har ulovlige dyr, så blir det stort sett politianmeldt. Det kan være mange grunner til at folk skaffer seg ulovlige dyr forteller hun.

– Det kan være fordi de er søte eller fordi de ser på sosiale medier og vil ha et slikt dyr selv. Det kan også være status i enkelte miljøer å ha noe som er ulovlig og farlig. Det er også andre som prøver å tjene penger på dette med salg og oppdrett av slike dyr. Noen har genuin interesse for selve den arten de har og setter ofte de behovene de har og har en slags privat dyrehage, avslutter Osland med. 

Hun forteller videre hva som vil skje med dyrene som blir oppdaget. Mattilsynet får beskjed av tollvesenet hvis de oppdager noe. I tillegg får de også meldinger fra publikum om forskjellige ting. 

– Når vi får inn en slikt dyr må vi først vurdere hva slags art det er og vurdere helsetilstanden til dyret, om det er egnet for omplassering. Noen ganger er dyret så dårlig at det må avlives på grunn av helsemessige grunner. Vi prøver så godt vi kan å omplassere til noen som har lov til å ha dyret, f.eks. en dyrepark. Det er ikke alltid dette er mulig og da ender det dessverre med at dyret må avlives, forteller Osland.

Selv om det ikke skjer så mye smugling av dyr inn til Norge som vi vet om, så hender det fortsatt. Det er en risiko å smugle inn ulovlige dyr. Ikke bare at det er ulovlig og straffbart, men også at det kan føre til spredning av ulike sykdommer som kan påvirke dyreliv i Norge forteller Sverre Lundemo som jobber for WWF. 

[img211731_2LM]

– Både smugling og import av amfibier kan jo føre til spredning av smittsomme sykdommer, for eksempel rana virus eller former av det. I tillegg så er det en chytrid sopp som forårsaker infeksjon i hodet på amfibier. Den har blitt påvist et par plasser i Norge, men foreløpig har vi ikke sett noe konsekvenser på dette. Det er noe som har gitt stor nedgang i amfibier veldig mange plasser i verden, så det er på en måte en stor risiko, legger han til.

Et nyttig verktøy som WWF bruker stadig er miljøvedtaksregisteret som er laget av miljødirektoratet. Dette registeret gir allmennheten fri tilgang til enkeltvedtak og forskrifter på miljøområdet. 

[img211731_3RM]

– Når dyr skal hentes inn til landet, så må det søkes om. Dette dukker opp i miljøvedtakregisteret. Vi følger med der og ser hva som blir gitt tillatelse til. Hvis det blir nødvendig kan det hende at vi sender klager på tillatelser. Det er mulig fordi det er et forvaltningsvedtak og gir tillatelse til innføring til i hvert fall noen arter, forteller Lundemo.

En annen organisasjon som jobber med miljø og dyr er NOAH. De får inn en del tips hvis hvis det er noen som har ulovlige dyr, men i det siste har de fått færre tips og det er flere grunner for det forteller Siri Martinsen som er leder for NOAH.

[img211731_4LS]

- Vi fikk mange tips om ulovlige dyr før legaliseringen. Men nå får vi veldig få tips om ulovlige dyrehold. Det er fordi det er vanskelig å se om det er forskjell på arten. Det er ingen som har den kunnskapen. Vi har ikke mange tips fordi det er vanskelig å oppdage disse ulovlige dyrene, legg hun til. 

Store mengder ulovlige dyr

I flere tusen norske hjem finnes det tusenvis av giftige edderkopper, slanger, øgler, padder og krokodiller. En stor andel av disse er ulovlige mener Remi Andersen som er ansvarlig for tropisk avdeling på Akvariet i Bergen.

– Et forbud mot disse dyrene har til i dag vært begrunnet med at noen arter er giftige og kan i verste fall fortrenge de opprinnelige artene du finner i den norske naturen. Et annet opplagt problem er at disse ulovlige dyrene er bærere av farlige sykdommer.

[img211731_5LM]

Remi Andersen og resten av gjengen på Akvariet i Bergen har fått inn flere ulovlige dyr, men antallet kan variere i stor grad.

– Vi har beslaglagt over 400 dyr som har havnet hos oss på Akvariet fra 2003 og fram til i dag. Det var naturligvis flere beslag når reptiler var ulovlig, men vi får fortsatt inn en rekke ulovlige dyr. Politiet gjør ofte razziaer for helt andre ting, og plutselig finner de et dyr som er ulovlig. Faktisk halvparten av dyrene vi får inn kommer fra beslag, forteller han.

I den nye forskriften økte regjeringen strafferammen fra seks måneder til tre år, for å stanse innførselen av ulovlige dyr. Det er mange som tar med seg gjenstander, planter og dyr ulovlig inn Norge, men i nyere tid har det blitt innført et krav om eiersertifikat for visse arter i håpet om å hindre et nasjonalt marked for ulovlig innførte arter. Den nye forskriften gir bedre oversikt og kontroll over innførselen av dyr, samtidig som den gir bedre beskyttelse for truede arter.

Den nyeste loven om dyrevelferd har som formål å femme god dyrevelferd og respekt for dyr. Her er en oversikt over ting du i fremtiden risikerer lang fengselsstraff hvis du tar med til Norge:

– Levende reptiler og papegøyer som brukes som kjæledyr

– Utstoppede dyr (afrikanske arter, brun/svartbjørn, ulv, aper), skinn (isbjørn, ulv, krokodille)

– Produkter med deler av eksemplarer (pyntegjenstander av elfenben, vesker og sko av krokodille- eller slangeskinn)

– Helsekostprodukter med planteekstrakter og alternativ medisin

– Fuglefjær til bruk ved fluefiske

– Mat (haifinner, bushmeat)

Tilslutt oppfordrer Osland folk som vurderer å skaffe seg ulovlige dyr om å tenke seg om en gang til. Det er både straffbart, men det kan også få alvorlige konsekvenser for dyr og helse i Norge.

 

 

Her kan du lese sak 1: Antall lovlige eksotiske dyr har økt de siste årene