- Byutvikling i Kristiansand nå er jo ganske trist rett og slett. Det er mye modernistisk, kaldt og sterilt. Det er jo det vi prøver å opplyse og informere om at vi fortjener, og kan få til noe bedre rett og slett.

Slik beskriver Andre Seljestad Knudsen den byutviklingen vi ser i Kristiansand idag. Seljestad Knudsen er leder for Arkitekturopprøret i Kristiansand, den lokale avdelingen til Arkitekturopprøret. Han og Herman Instefjord presenterte seminaret mandag kveld.

-Det er en majoritet av firkantete bokser, kalde sterile bygg, monotone farger og mye som rett og slett ikke er i tråd med det folk ønsker.

Få som tør å skille seg ut

Selv om Seljestad Knudsen opplever interessen og engasjementet blant byens innbyggere i arkitekturelle saker som stor, er det likevel få som tør selv å gå ut med en sterk mening på det området.

- Kristiansandere er jo ganske konfliktsky generelt, og stiller seg. Så jeg har jo kjent på det selv at jeg stått lenge i det alene, og så kom jo Herman inn etter hvert og det hjalp veldig. Men Kristiansandere er veldig opptatte, de sender oss mye bilder, og tekster, og spør om kan vi ta tak i dette, hva syns dere om dette og vil gjerne ha at vi snakker for de. Men det er ganske få som tør selv.

Identitetsbyggende tilnærming til nybygg

På spørsmål om dagens byrom mener Knudsen byen i dag fortsatt preges sterkt av de historiske særpregede områdene innenfor byen, men etterlyser mer ny utbygning med tilsvarende effekt:

- Byen er fortsatt preget av det vi har fra før av som gjør det trivelig, og det vi er kjent for som posebyen, fiskebrygga, murbyen og sånne ting, det er bygd lite nytt som på en måte har den samme oppmerksomheten og identitetsbyggende effekten som de eksemplene jeg nevnte.

- Det er litt synd, fiskebrygga er jo bygd på 90-tallet og jeg tviler på at vi hadde bygd den på nytt hvis det hadde åpnet seg opp for det. Jeg sier ikke at vi skal det, men at vi godt kunne bygd noe mer en bare det vi allerede er kjent for.

Etterlyser politikere som tør å mene noe

Han oppfatter de kommunale etatene i byen som imøtekommende og interesserte i deres innspill, men at det likevel hersker en ukultur blant politikere i arkitekturelle saker.

- Når politikere vil snakke om stygt og pent så blir de gjerne buet ned av sine egne kolleger for det skal vi ikke snakke om. Vi skal ikke mene noe om det. Mens det er faktisk noen som vil snakke om det.

- Vi har snakket med nesten alle egentlig, og jeg vil si at det er en majoritet som er åpen for dialog, de syns det er godt at vi snakker med de om disse tingene, for de lærer av det

Kritikk på spesielle premisser

Venke Moe er plan- og bygningssjef i Kristiansand Kommune. Hun forteller at Arkitekturopprøret har gjort seg bemerket lokalt:

-Vi vet veldig godt hva Arkitekturopprøret står for, og vi har merket deres aktivitet både i saker, presentasjoner og høringer.

Moe mener det er mye klaging generelt fra AO, og at dialogen med fokus på "klassisk" arkitektur er for unyansert:

- Nå kritiserer de omtrent alt som er nytt, på samme premissene uansett hvilken type bygg det er. De har et mantra om at hvis du bygger klassisk så blir en by eller en omgivelse triveligere å oppholde seg i, det er det mantraet de selger inn over alt. Uansett hva utfordringen er, så er svaret deres det samme. Det er litt spesielt.

Hva er klassisk stil?

Begrepet "klassisk" er sentralt for AO, men Moe som er utdannet arkitekt og byplanlegger mener det er et begrep som gjør samtalen mere upresis.

- Klassisk stil er jo ikke noe arkitektonisk begrep i den forstand. Det de kaller klassisk stil, jeg vil si fra et arkitektonisk ståsted omfatter både sveitserstil, renessanse, klassisisme, art noveau, jugendstil, funksjonalisme, modernisme og post-modernisme.

-De kritiserer kun modernismen, og mener man burde satse på en klassisk stil i stedet for. Modernisme det er jo både en retning i kunst og kultur, men klassisk stil er egentlig ikke noe stil-retning i seg selv.

-Som fagperson er det vanskelig å forholde seg til et slikt begrep som går igjen i sak etter sak.

Moe poengterer likevel at det er flere aspekter hun selv er enige med dem i:

-Vi er jo enige med de i en del ting også, at noen steder så skulle man ha tilpasset ny bebyggelse bedre mht. størrelse, farge og formspråk.
Men vi ønsker jo ikke at man skal kopiere noe som aldri har vært.