Klargjør siden...
Sørnett

Blomstrende ørkenliv i Kristiansand

Gartner Reidun Mork på omvisning i kaktushuset.
 Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Gartner Reidun Mork på omvisning i kaktushuset. Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Visste du at verdens kanskje mest robuste plante også kan være en av de vakreste, men bare i noen få dager i året?

Publisert:

Inne på UiA Naturmuseum og Botanisk hage, har de nemlig en utstilling fullt med succulenter fra de tørre verdensregionene. Og det er nettopp nå at flere av disse kaktusene blomster, noe som tiltrekker seg både planteelskere og nysgjerrige besøkende.

Blomstringen i Kaktushuset skjer bare en gang i året, og kun i løpet av noen korte uker i mai og juni. Da eksploderer de ellers piggete, grågrønne plantene i sterke farger somrosa, gul og rød.

Gulblomstrende Opuntia – en ekte kaktusklassiker med flate ledd og skjulte pigger.
 Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Gulblomstrende Opuntia – en ekte kaktusklassiker med flate ledd og skjulte pigger. Foto: Aurora Saxrud Østerbø

– Det som gjør kaktusblomstringen så spesiell, er kontrasten, sier Reidun Mork, som har vært gartner i Botanisk hage siden 2019. – Plutselig dukker det opp liv og farge i det som ser ut som et dødt og goldt landskap.

Liv i det ugjestmilde

Kaktuser vokser naturlig i noen av verdens mest ekstreme miljøer: tørre, varme, steinete områder der det knapt finnes vann. For å overleve har plantene utviklet avanserte tilpasninger som isolerende hår, tykke vannlagrende blader og evnen til å trekke seg tilbake under jorden.

– Mange av disse tilpasningene gjør kaktusene interessante i møte med klimaendringer, forteller Reidun under en omvisning i Kaktushuset. – De lærer oss mye om hvordan man kan overleve med lite.

Luftplanter - en art som lever uten å røre jorda men heller tar opp vann og næringstoffer fra lufta gjennom hårene på bladene sine.
 Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Luftplanter - en art som lever uten å røre jorda men heller tar opp vann og næringstoffer fra lufta gjennom hårene på bladene sine. Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Museets samling er en av de største offentlig eide kaktussamlingene i Norge. Her kan man blant annet se arter fra Mexico, Bolivia og Peru, tilpasset alt fra skyggefulle kløfter til glovarme solsteiner. Noen lig-ner små steiner, som Lithops, mens andre bærer på både spiselige frukter og historiske forbindelser til naturlig fargestoffproduksjon.

Reidun Mork med sine favoritt kaktus, Lithops.
 Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Reidun Mork med sine favoritt kaktus, Lithops. Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Fra skeptiker til kaktuselsker

– Jeg hadde aldri hatt en kaktus hjemme før jeg begynte å jobbe her, sier Mork med et smil. – Nå har jeg mange.

Det er ikke bare utseendet som gjør kaktuser spennende – de krever også en helt spesiell behandling. Feil vanning kan føre til at røttene råtner, særlig om vinteren.

– Fra oktober til mars skal du ikke vanne i det hele tatt. Plantene trenger hvile for å blomstre. Det er som en slags vintersøvn, forklarer Reidun.

For de som er nysgjerrige på å prøve seg på kaktus hjemme, anbefaler hun arter som Rebutia og Lobivia – små, fargerike og relativt enkle å lykkes med.

Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Lærerikt for alle aldre

Under omvisningen treffer vi Vanja Skår, en av deltakerne på omvisningen. – Jeg har mange planter hjemme, men lite kaktus. Dette var veldig lærerikt, spesielt det med vanningen – det visste jeg ikke.

Museet tilbyr vanligvis en omvisning i kvartalet, men håper å kunne øke tilbudet i fremtiden. Med både gartnere, botanikere og formidlere tilknyttet, er det mulig å booke visninger for grupper og skoler.

På omvisningen ble det iallefall ikke bare å se på utsiden av kaktusen men også litt inni.

En grønn fremtid – med pigger

Selv om arrangementet ikke er en del av Miljøuka, passer det godt inn i årets tema: "Vår vei til framti-den". Kaktusene representerer tilpasning, overlevelse og bærekraft – egenskaper vi som samfunn kan lære mye av.

Foto: Aurora Saxrud Østerbø

Foto: Aurora Saxrud Østerbø

– Etter en omvisning håper jeg folk får en ny respekt for disse rare, piggete planteballene, sier Reidun. – Kanskje blir de også mer nysgjerrige på naturen rundt seg.