Klargjør siden...
Sørnett

Fra blodflekker til menskopp

Camilla Mørk har foredrag på UIA om menstruasjonshistorien.
 Foto: Susanne Ekeland

Camilla Mørk har foredrag på UIA om menstruasjonshistorien. Foto: Susanne Ekeland

På 1800-tallet hadde jenter ingenting til å håndtere menstruasjonsblodet. Derfor var blodflekker på buksa helt vanlig.

Publisert:

Sist oppdatert: 22.05.2024 kl 14:31

- Medisinsk forskning fremstilte menstruasjon som et problem. Forskerne mente kvinner ikke var like intelligente og at de var vanskelige å ha med å gjøre på grunn av syklusen kvinner har. Kvinner og stemmerettsgrupper argumenterte mot. De mente at mensen rett og slett viste at kvinnekroppen var sterk, forteller historiker Camilla Mørk Røstvik (35). I et foredrag på UiA tok hun publikum med på en reise gjennom mensens historie.

Var ikke tabu med blodflekker

Utviklingen har vært stor gjennom de siste 200 årene. På 1800-tallet var det ikke tabubelagt å ha menstruasjon og heller ikke det å ha blodflekk fra mensen på tekstil og klær. 100 år senere blir dette tabu, og hjemmestrikkede ordninger blir til. Kvinner syr her egne bind av tekstil til gjenbruk.

Hjemmestrikket bind som de har brukt tidligere før det kom engangs bind og tamponger.
 Foto: Hentet fra Vestfold museene.

Hjemmestrikket bind som de har brukt tidligere før det kom engangs bind og tamponger. Foto: Hentet fra Vestfold museene.

- Jeg syns dette er utrolig viktig. Om man ikke har kunnskap, kan det i beste fall føre til forvirring og i verste fall til frykt. Selv om det skjer mindre nå, har forskerne en viktig rolle i det å utvide fagfeltet, sier Camilla Mørk. Hun har en mastergrad i kunsthistorie og interesse for medisinhistorie og feministiske vitenskaps- og teknologistudier.

Camilla Mørk Røstvik, norsk kunsthistoriker og akademiker.

Camilla Mørk Røstvik, norsk kunsthistoriker og akademiker.

Forvirring hos både gutter og jenter

Det var forvirring hos både jenter og gutter på tiden rundt 1900-tallet.
- Den opplevelsen at man finner blod og ikke skjønner hva som skjer er en situasjon som fortsatt skjer.
Gutter får ingen informasjon eller erfaring og jentene skjønte ikke helt hva som skjedde med deres egen kropp. Dette skapte en dobbel skamkultur fordi det er en mangel på kunnskap og lærdom hos folket.

SABA kommer inn i bildet

Det skjer et nytt paradigme og produkter kommer på markedet mot betaling. Dette er engangs produkter som bind og tamponger. SABA blir «en kode» for mensen i Norge fordi de er de eneste som tilrettelegger for menstruasjonsprodukter.
- SABA var stolt av å modernisere den norske kvinne, forteller Camilla Mørk.

Foredrag av Camilla Mørk Røstvik.
 Foto: Susanne Ekeland

Foredrag av Camilla Mørk Røstvik. Foto: Susanne Ekeland

- Følte du at dere lærte nok om dette på skolen?

- Vi lærte om dette i seksualundervisning på skolen i Chile, men det var ikke så mye det ble snakket om fordi det var ganske tabu på den tiden, sier student på UiA, Tomás Arias.

Tomás Arias (23), student på UIA.
 Foto: Susanne Ekeland

Tomás Arias (23), student på UIA. Foto: Susanne Ekeland

- Det jeg vet om menstruasjon fra før av er bare at når jentene kommer i puberteten så får de mensen og blør i en uke, en gang i måneden. Det tidligste er vel kanskje 12 år. Jeg vet jo også hva bind og tamponger er, men ikke så mye mer enn det, forteller Tomás.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.