Det viser en undersøkelse vi har gjort av en rekke frisørprodukter. Både fagforbund og eksperter råder frisører til å ta problemstillingen på alvor og iverksette nødvendige forebyggende tiltak.

 

Frisøryrket sysselsetter over 10.000 personer i Norge, ifølge tall fra Nav for første kvartal i 2019. De aller fleste av disse blir daglig eksponert for en rekke kjemikalier gjennom ulike hårbehandlinger. Noen av kjemikaliene er såpass giftige at de kan skade frisørers helse ved hyppig bruk over lengre perioder, det mener flere fagforbund og interesseorganisasjoner. Likevel er de kjemikaliene lovlige å bruke innenfor EU og dermed også i Norge.

- Produsenter og leverandører har hatt veldig mye å si for lovgivningen. Eksempelvis var det for noen år siden en øyevippefarge som inneholdt enkelte kjemikalier som holdt på å bli forbudt, men produsentene fikk kjempet inn en endring der de fikk beholde ingrediensene så lenge produktet kun ble brukt profesjonelt. Likevel kan hvem som helst kjøpe produktet over nettet, forteller Vivian Jacobsen, nestleder og HMS-ansvarlig i Frisørenes fagforbund.

 

Frisører har flest huddiagnoser
Statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at frisører og kosmetologer er yrkesgruppen med desidert flest huddiagnoser. Dette har resultert i at de også er yrkesgruppen med flest ansatte som har brukt opp sine sykepengerettigheter, som normalt sett skjer etter å ha vært sykemeldt i ett år.

Jacobsen har selv lang fartstid i yrket etter hele 26 år med saks og kam. Hennes opplevelser samsvarer med statistikken - frisører er spesielt utsatt for hudsykdommer. Fagforbundskvinnen er ikke i tvil om at dette kan spores tilbake til kjemikaliene som brukes i jobben.

- For noen år siden lå vi på toppen av statistikken sammen med renholdere. Nå har de falt drastisk ned, og det viser en bransje som tar problemet på alvor og forbedrer seg. Vi ligger imidlertid fortsatt like høyt. Det kan skyldes både for lite fokus på å fjerne skadelige kjemikalier og for dårlige vernetiltak, for eksempel bruk av hansker som ikke gir god nok beskyttelse. Andre årsaker kan være at vi ofte er i kontakt med vann, noe som kan fjerne hudens naturlige beskyttelse slik at kjemikalier lettere trekker gjennom huden. Derfor bør en også bruke hansker i kontakt med vann, informerer Jacobsen.

Samtidig viser tallene fra STAMI en nedgang innen luftveissykdommer blant frisører sammenlignet med tidligere målinger. Jacobsen mener kravet om punktavsug i salongene kan ta noe av æren for dette. Et punktavsug er en ventilasjonshette som skal brukes ved blant annet blanding av hårfarge.

- Det er påkrevd med prosesstilpasset ventilasjon. Det skal også være tilstrekkelig ventilasjon i blandeskap. Vi i fagforeningen jobber aktivt med å opplyse salongene og frisørutdanningene om viktigheten av disse vernetiltakene, sier hun.

 

Spesialist i arbeidsmedisin: - Viktig med fokus på forebygging
Overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved STAMI, José Hernan Alfonso, bekrefter at frisører er spesielt utsatt for sykdommer med opphav i arbeidshverdagen.

- Frafall fra arbeidslivet på grunn av arbeidsrelatert sykdom kan være en utfordring for frisører. Ser man på statistikken vår, er frisørene blant de fem yrkesgruppene med høyest forekomst av langtidssykefravær og oppbrukte sykepengerettigheter på grunn av muskel- og skjelettdiagnoser, eksem og astma. Tilstander som oftest kan være arbeidsrelaterte hos frisører, informerer Alfonso.

Overlegen forteller videre at det er fullt mulig å forebygge helseplager blant frisører. I likhet med fagforbundets nestleder viser han til bruk av hansker som eksempel.

[img193176_2RM]

- I en lukket Facebook-gruppe for frisører var det noen som anbefalte vask og gjenbruk av engangshansker, noe som skapte mye diskusjon og engasjement. Dette var et uheldig råd, da engangshansker skal brukes kun én gang og kastes. Gjenbruk av engangshansker gir ingen beskyttelse, mener han.

Alfonso forteller han for tiden jobber med et nyhetsbrev med informasjon og råd for bruk av hansker som kan deles ut på sosiale medier for å unngå at feilinformasjon blir spredt videre.

- Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt fokus på forebygging av arbeidsrelatert sykdom er viktig for at frisører skal holde i yrket sitt så lenge som mulig. Det er stort potensiale for forebyggende arbeid hos frisører for å unngå at de blir syke på grunn av jobben. Frisører har stor yrkesstolthet, er veldig glad i yrket sitt og det er synd når de må slutte fordi de har blitt syke på grunn av jobben, legger han til.

 

Kristiansand-salonger bruker helseskadelige kjemikalier
Frisørenes fagforbund samarbeider tett med den danske stiftelsen Grønn Salong, som kontinuerlig utgir og oppdaterer en såkalt forbudsliste over helseskadelige kjemikalier. Stiftelsens grunnlegger Johan Galster forteller at listen er utarbeidet i tråd med vitenskapelige kilder, som EUs vitenskapelige komité for forbrukersikkerhet (SCCS) og USAs nasjonale helseinstitutt (PUBmed). Flere av kjemikaliene i listen beskrives som alminnelig forekommende.

Vi har kontaktet fire tilfeldig utvalgte frisørsalonger i Kristiansand og fått utlevert en rekke produkter for undersøkelse. Det dreier seg hovedsakelig om permanente hårfarger, samt sjampoer og oljer de bruker nærmest daglig. Innholdsfortegnelsen er kryssjekket med Grønn Salongs forbudsliste. Av de 38 ulike produktene vi har undersøkt, har vi funnet tilsynelatende helseskadelige kjemikalier i 18 av dem - altså omtrent halvparten. Våre funn teller hele 16 kjemikalier som i ulike grader anses som giftige. Funnene forekommer spesielt i permanent hårfarge, hvor aminophenol, resorcinol og ulike parabener er hyppige gjengangere, som henholdsvis er fargestoff-, desinfeksjons- og konserveringsmidler. Alle er i noen grad allergifremkallende, og enkelte parabener og resorcinol-stoffer kan dessuten være hormonforstyrrende, ifølge Grønn Salongs forbudsliste.

Vi har fått hjelp av Berit Granum, seniorforsker ved avdeling for toksikologi og risiko ved Folkehelseinstituttet (FHI), med å plassere kjemikaliene på kategoriskalaen Annex, som brukes i EUs kosmetikkdirektiv. Skalaen vurderes fra Annex I til Annex VI. Kjemikalier på Annex I og Annex II er ulovlig å bruke i hårprodukter. Annex III inneholder ingredienser som er tillatt brukt med visse restriksjoner. Annex IV, V og VI er såkalte positivlister som inneholder fargestoffer, konserveringsmidler og UV-filtre som er tillatt å bruke i kosmetiske produkter. Her kan du sjekke kravene som stilles til ingredienser i ditt produkt.

Under er en liste over helseskadelige kjemikalier funnet i frisørprodukter i ulike salonger i Kristiansand.

Folkehelseinstituttet: - Sikreste er å la være å farge håret
Granum forteller at stoffene i våre undersøkelser er lovlige å bruke, men kun dersom visse krav blir oppfylt.

- Kjemikaliene dere har listet opp er alle, med et par unntak, regulert i EUs kosmetikkdirektiv, som også vi i Norge er forpliktet å følge. De fleste er på det vi kaller Annex III, som er kjemikalier tillatt brukt med restriksjoner som produkttyper og konsentrasjoner, opplyser Granum.

[img193176_3RM]

Videre får seniorforskeren spørsmål om FHI anbefaler forbrukere å vise varsomhet rundt hårfarger.

- Selv om mange ingredienser i hårfarger er vurdert som å være trygge i bruk med tanke på folks helse, kan enkelte likevel være allergifremkallende. Den sikreste måten å unngå bivirkninger er å la være å farge håret. Spesielt dersom en har fått utslett, kløe, rødhet eller sårdannelse etter tidligere farging av hår, vipper eller bryn, forteller Granum, som samtidig oppfordrer til å oppsøke hudlege for allergitest dersom en har opplevd reaksjoner i forbindelse med hårfarger.

 

Astmaforbundet: - Kan bety slutten for en yrkesvei
Vi har også sendt funnene til Norges astma- og allergiforbund (NAAF). Kent Hart er forbundets fagsjef for kjemi og biologi, og opplyser at han kjenner igjen flere av kjemikaliene.

- Vårt møte med frisører har som regel to sider. Enten noen som bør forsøke å forebygge yrkesskader, eller noen som allerede har utviklet yrkesskader. Alle bedrifter er pålagt å verne de ansatte mot skader, og de ansatte er forpliktet til å bruke nødvendig verneutstyr. For frisører innebærer dette som oftest god ergonomisk egnet arbeidsposisjon, bruk av hansker, briller og tilstrekkelig ventilasjon. Slike tiltak vil i stor grad begrense kontakt med farlige stoffer, men det forutsetter at arbeidstakerne faktisk anvender dem, sier Hart, som har jobbet med slike problemstillinger i ti år.

Han understreker videre faren ved å tillate “snarveier” for å spare tid og ressurser, som å være uforsiktig i kontakt med kjemikalier eller bruke samme engangshansker flere ganger.

- Utvikler du en kontaktallergi, så har du den med deg for resten av livet. Puster du inn sterke avgasser, kan du risikere å utvikle astma eller annen luftveisoverfølsomhet. Det kan bety slutten på en yrkesvei, advarer han.

 

Problematisk å erstatte parabener
Fagsjefen forteller at et av våre funn, methylparaben, har vært i hardt vær i mange år, men at det har kommet andre konserveringsmidler på markedet som skal erstatte parabenene. Blant disse er methylisothiazolinone, ofte forkortet til MI, som Mattilsynet offentlig advarte mot i 2015. Dette kjemikaliet ble funnet i husholdningsprodukter som Zalo grønnsåpe, Sun Light håndsåpe og Nivea våtservietter, og tilsettes for å hindre fremvekst av mikroorganismer i vann.

- Disse erstatningene har derimot ikke vært til det bedre for folkehelsen. Epidemien med MI har vært et resultat av dette. Bare i Europa er det en betydelig andel av befolkningen som ikke kan bruke produkter som inneholder MI. Dette stoffet er nå full fart på vei ut av markedet og det gir utfordringer for produsentene i kjølvannet av dette, fordi det mangler gode erstatninger for å konservere kosmetikkprodukter, sier han.

Hart omtaler dessuten parabener som et paradoksalt kjemikalie. En pasient med eksem kan nemlig få alvorlig infeksjon dersom en smører seg med dårlig konservert krem.

- Parabener er supre konserveringsmidler når det gjelder allergi, og det er svært få som utvikler allergier overfor disse. Det opprinnelige studiet som startet heksejakten på parabenene har i ettertid vist seg å være nærmest et falsum. Det har imidlertid kommet en betydelig mengde studier som har bidratt til å nyansere bildet bedre. Noen av parabenene har påviselig hormonhermende egenskaper, mens andre har nærmest neglisjerbare effekter, konkluderer Hart.

 

[img193176_4RM]

Loven endrer seg ikke før mange nok er skadet
Når det gjelder lovgivning for bruk av kjemikalier i kosmetikk, mener han det er en komplisert prosess som tar tid å endre.

- Regelverket strammes stadig opp, men det er mange svakheter i de mekanismene som påvirker reguleringen, som ikke alltid taler til forbrukerens fordel. Ingen endringer skjer før det oppstår mange nok tilfeller av skade. Det er altfor mange eksempler, fra eksempelvis konserveringsmidler og parfymestoffer, at det fint kan gå fem år fra man har fastslått at et stoff er allergifremkallende til man får gjennomført en regulering, sier Hart.

I likhet med Vivian Jacobsen i Fagforbundet, mener Hart at produsenter og leverandører i noen grad kan påvirke lovgivningen.

- EUs regelverksmodell er basert på at industrien også skal bli hørt. Endringer skal vurderes med henblikk på å ikke gjøre bransjen unødvendig skadelidende, og det skal gis gode tidsfrister for produsentene til å omstille seg og omformulere sine produkter til å samsvare med oppdatert regelverk. Der industrien står sterkt samlet mot en endring, vil det med stor sannsynlighet være vanskeligere og mer tidkrevende å få gjennomført endringer, sier Hart.

EU sine vitenskapelige komiteer har ved flere anledninger risikovurdert de to minste parabenene, ethyl- og methylparaben, og konkludert med at de er trygge å bruke innenfor tillatte konsentrasjoner. Både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet bekrefter at de støtter disse synspunktene.

- Løsningen på mye problematikk knyttet opp mot folkehelse og kosmetikk vil være å få folk til å begrense bruken og kontakt med forskjellige kjemikalier, for det vil lette på det totale trykket av kjemikalier som hver enkelt av oss utsettes for gjennom et langt liv, slår Kent Hart fast.

 

- Kosmetikk er unntatt kjemikalieregelverket
I Norge er hovedregelen at alle bedrifter som benytter seg av farlige kjemikalier i arbeidshverdagen skal sørge for å ha et sikkerhetsdatablad for de aktuelle kjemikaliene, og disse skal dessuten samles i et såkalt stoffkartotek. Det skriver Arbeidstilsynet i en e-post. Et sikkerhetsdatablad er et dokument med informasjon om faremomenter forbundet med et produkt.

- En del frisørkjemikalier er derimot ikke underlagt krav til sikkerhetsdatablader ettersom kosmetikk er unntatt fra det europeiske kjemikalieregelverket. Likevel er det enkelte som kan medføre helseskader. Her må virksomheten foreta en risikovurdering, gjerne i samråd med bedriftshelsetjenesten. Vi gjør oppmerksom på at det er Mattilsynet som forvalter kosmetikkregelverket, heter det videre i e-posten.

 

Mattilsynet må stole på produsenter
Rune Jemtland, seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet, bekrefter at de er det ansvarshavende kontrollorganet for kosmetikk, men at de må forholde seg til det felles europeiske regelverket gjennom EØS-avtalen.

- Det er de som produserer, importerer og selger kosmetikk som selv har ansvaret for å følge regelverket. De må selv sørge for at det de selger i Norge er trygt å bruke. Vi i Mattilsynet fører imidlertid risikobasert tilsyn for å kontrollere at produktene er trygge når de brukes under normale og rimelig forutsigbare forhold, forteller Jemtland.

[img193176_5RF]

I undersøkelsen av frisørprodukter i Kristiansand-salonger, forekom det flere tilfeller hvor kjemikalienes mengde og konsentrasjon ikke var opplyst i innholdsfortegnelsen. Jemtland sier dette er lovlig.

- I kosmetikkforskriften er det krav om at ethvert stoff eller enhver stoffblanding som er tilsiktet brukt i det kosmetiske produktet under fremstillingsprosessen skal listes opp i ingredienslisten, og de skal listes i synkende rekkefølge etter vekten på ingrediensen, sier han.

Jemtland understreker at ingredienser med konsentrasjoner på mindre enn ett prosent kan oppføres i vilkårlig rekkefølge etter de med høyere enn ett prosent.

Vi får videre opplyst at produsenter er forpliktet til å fremlegge en sikkerhetsrapport for sitt produkt, som dokumenterer trygg bruk under normale og rimelig forutsigbare betingelser. Dette skal gis til tilsynsmyndigheter før produktet settes på markedet, og kalles for sikkerhetsdokumentasjon eller produktinformasjonsfil.

- For alle kosmetiske produkter som settes på markedet i EU eller EØS, skal virksomheten utarbeide sikkerhetsdokumentasjon som viser at produktet oppfyller kravene i kosmetikkregelverket. I denne dokumentasjonen inngår også kvantitativ og kvalitativ sammensetning, opplyser seniorrådgiveren.

Ifølge EUs kosmetikkforskrift, skal sikkerhetsdokumentasjonen utarbeides av en faglig kompetent person som "innehar et diplom eller annet bevis på formell kvalifikasjon tildelt etter endt universitetsutdanning med teoretiske og praktiske studier i farmasi, toksikologi, medisin eller lignende fag, eller en utdanning som er anerkjent som likeverdig av en medlemsstat".

 

Undersøkelse viser store forskjeller i bransjen
Vi tar et par skritt tilbake til Grønn Salong. Stiftelsen, som har avdelinger i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island, sertifiserer salonger som ønsker å drive bedriften sin etter deres retningslinjer. I Norge er så langt 13 salonger sertifisert, men vi får opplyst at det i år er blitt gjort ytterligere ni sertifiseringer.

Vi har fått tilgang til en spørreundersøkelse som stiftelsen sendte ut i desember 2017, hvor 260 frisører svarte på hva slags salong de jobber på og hvilke helseplager de opplever i hverdagen. Av disse jobbet 20 frisører i en Grønn Salong-sertifisert salong. I undersøkelsen kommer det fram at hele 70 prosent av frisører som jobber i selverklærte grønne salonger, som ikke er sertifisert av Grønn Salong, opplever enten luftveislidelser, allergier eller hodepine. De som er Grønn Salong-sertifiserte svarer imidlertid at kun fem prosent opplever disse plagene.

[img193176_6LF]

 

Sertifisert salong: - Utsatt for mye mindre skadelige kjemikalier
Blant de norske sertifiserte salongene finner vi Floke i Bergen sentrum. Daglig leder Kristine Ytredal mener det er flere fordeler ved å drive grønt. 

[img193176_7RF]

- Som en grønn salong blir vi utsatt for mye mindre skadelige kjemikalier, som igjen gjør at jeg kan drive med faget som jeg elsker mye lenger. Det gir også en bedre helse for både oss frisører og våre kunder, og ikke minst er det bedre for miljøet, sier Ytredal.

Hun hevder selv å ha opplevd en betydelig endring i helsen etter hun byttet til sertifiserte produkter.

- Jeg opplevde tendenser til allergier før, men det roet seg ned etter jeg begynte med grønne produkter. Denne erfaringen deler jeg med mange andre i bransjen som har slitt mye mer enn meg med allergier og migrene, forteller den erfarne frisøren.

Ytredal forsikrer dessuten om at det heller ikke er dyrere å drive en salong med fokus på grønne produkter. Dermed mener hun at det ikke foreligger noen økonomisk grunn til å ikke drive salong på grønt vis.

- Prisene ligger ganske likt. Jeg har jo jobbet på tradisjonell frisørsalong tidligere og har egentlig ikke merket forskjell på produkt- eller behandlingspriser. Det er markedet som styrer prisene, ikke de Grønn Salong-sertifiserte produktene, mener hun.

 

Ønsker forenklet undervisningsmateriale i frisørutdanningen
Tangen videregående skole i Kristiansand er én av 36 skoler i landet som tilbyr frisørutdanning. Faglærerne innrømmer at fokus på helseskadelige kjemikalier kunne vært større under utdanningen.

- Vi kunne vært mye flinkere til å opplyse om kjemikalier. Vi snakker imidlertid mye om hvordan de kan beskytte seg ute i arbeidslivet, og vi forteller om diverse oppslagsverk hvor de kan finne informasjon, sier faglærer Bente Bjørk.

Kollega Bente Fransson nikker samsvarende. Lærerduoen, som gjerne omtales som "Bente & Bente" på skolen, kunne gjerne tenkt seg en endring i læreplanen, som for øyeblikket nokså vagt beskriver fokus på HMS.

- Vi savner et forenklet undervisningsmateriale som handler om kjemikalier og deres potensielle skadelige bivirkninger. Per nå synes ikke vi frisørbransjen er god nok til å opplyse om dette, og da er det lurt å få det banket inn tidlig i utdanningen, opplyser faglærerne, som begge har rundt 25 års erfaring fra bransjen.

[img193176_8LF]

- Elever ved frisørlinja er allerede skolelei
Dette synes 17 år gamle Lena Tverberg er et godt forslag. Hun går andre året på frisørlinja og har nettopp vært i praksis i en ekstern frisørsalong.

- De fleste av oss som velger frisørlinja er allerede skolelei. Et noe enklere undervisningsopplegg med eksempler fra yrkeslivet som er aktuelle for oss ville vært fint. Da lærer vi mye lettere, i motsetning til å måtte pugge kjemikalier, sier skoleeleven.

[img193176_9RF]

Det er for øvrig Vest-Agder fylkeskommune som er ansvarlig for innkjøp av produkter til frisørlinja ved Tangen videregående. I deres anbudsutlysning inkluderes en liste over kjemikalier som tilbyderne helst skal unngå. Flere av disse kjemikaliene kjenner vi igjen fra Grønn Salongs forbudsliste.

- Heldigvis er det et grønt fokus i fylkeskommunens anbudskonkurranse, sier Bente Bjørk.

 

Hårfargeprodusent: - Viktig tema vi tar på alvor
Produsentene bak mange av hårfargeproduktene vi har undersøkt som inneholder helseskadelige kjemikalier, er Joico og L'Oréal. De to selskapene er blant de største i sin bransje i Europa. Derfor har vi kontaktet begge og konfrontert dem med våre funn.

Merke- og konseptsjef Lene Beate Lintho i Joico Norge er positivt innstilt på vårt fokus på frisørers helse og forteller at produsenten selv tar bruk av kjemikalier på alvor.

- Dette er et viktig tema som vi tar på alvor. Joico er innenfor alle EUs direktiver og krav i forhold til ingredienser. Vi som firma setter stort fokus på frisørers helse, miljø og produkter, samt viktigheten av allergitest ved alle kjemiske behandlinger. I tillegg til tydelig merking, advarsler og bruksanvisninger per produkt, har vi utarbeidet et skriv med forholdsregler til alle kunder, opplyser Lintho.

Joico Norge har for øvrig sikkerhetsdatablader for alle sine produkter lett tilgjengelig på sine nettsider.

 

- 4000 forskere jobber med saken
Salgssjef Christopher Hansen i L'Oréal Norge forteller at produsenten har et stort antall ansatte som stadig forsøker å finne mer helsevennlige kjemikalier å anvende i hårfarge.

- L'Oréal har til sammen 90.000 ansatte rundt omkring i verden, og av disse er 4000 forskere som jobber med saken. Jeg kan love deg at hvis noen utvikler kjemikalier som ikke er i noen grad helseskadelige, så er det oss i L'Oréal, sier han.

 

L'Oréal: - Litt salt på egget er fint, men en kilo er dødelig
Vibecke Fabricius er nordisk forbrukerrådgiver i L'Oréal. Hun forsikrer at selskapet har kundenes sikkerhet i bakhodet.

- Forbrukernes sikkerhet og velvære er L’Oréals høyeste prioritet og vi inngår ingen kompromiss med våre produkters sikkerhet, effektivitet eller kvalitet. Alle våre produkter gjennomgår en sikkerhetsvurdering, hvor det kontrolleres at ingrediensene og konsentrasjonene er sikre og lovlige. Vi er ikke alltid enige i måten ingrediensene blir vurdert på. Ofte dreier det seg om en gjennomgang av ingredienslisten, der det ikke tas hensyn til konsentrasjon og bruk, opplyser hun.

Fabricius forklarer at alle deres produkter blir sikkerhetsvurdert av kyndig personell, som toksikologer og leger, før de lanseres.

- Det tas også høyde for eksponering forbrukeren utsettes for, hvor det brukes, hvor mye og hvor lenge, det vil si om produkter blir igjen på huden eller vaskes av igjen. Her tas det også hensyn til hvor mye forbrukeren kan bli utsatt for samme stoffer fra andre produkter, sier forbrukerrådgiveren.

Ifølge henne er sikkerhetsvurderingens hensikt å vurdere om konsentrasjon og eksponering forbruker blir utsatt for.

- Til sammenligning er det fint med litt salt på egget, men å spise en kilo er dødelig, avslutter Fabricius.

 

---

Av Sondre Lindhagen Nilssen, Krister Kvinlaug og Håvard Sagen

---