Kristiansand Filosofikafé inviterte tirsdagskveld til en helaften med professor Leif Gunnar Engedal og psykolog Gry Stålsett. De har sammen utarbeidet en helt ny terapi for pasienter med psykiske lidelser, der de blander sammen eksistensielle spørsmål, helse og religion. Temaet for kvelden var "Eksistensiell uro og sterke følelser: Perspektiver på helsebringende og usunn religiøsitet." Stolene som var plassert rundt i det dunkle, romslige lokalet ble raskt okkupert av alskens hobbyfilosofer. Folk stimlet omkring de to barene for å sikre seg noe å drikke før foredragsholderne entret scenen.

Sex og skam

- Ikveld skal det handle om eksistensielle spørsmål, helse og religion, sa Engedal til publikum. Han hadde nettopp gått ut på scenen, stod der alene i den skarpe belysningen.

Han fremla at mennesket har veldig forskjellige emosjonelle landskap i seg. Religiøsitet kan både være helsebringende og usunt, det kommer an på hvordan den religiøse troen er innrettet.

- Noen kombinerer skam og skyld med sex. Toleranse for følelser gjør noe med vår livsfølelse, supplerte Stålsett da hun hadde overtatt scenen.

Hun forklarte at mange lider av å ha et bilde av en rigid og nådeløs Gud. De undertrykker ofte sinne og seksualitet, og blir underkastende og over-samvittighetsfulle.

Gladkristne gir seg ikke tillatelse

- Men det å være sint er ikke en synd. Det er veldig sunt, sa hun til den lydhøre forsamlingen.

- Mange såkalt «gladkristne» gir seg selv ikke tillatelse til å føle på tristhet og depresjon. Følelser og tro henger nøye sammen, sa hun og utdypet det nærmere:

- Troen blir et problem når den er unyansert og rigid. Dette henger sammen med Gudsbilde vi har utviklet. Noen ganger er det rett og slett usunt. Religiøsitet er tvetydig.

Den beste kuren mot depresjon, er metarefleksjon, opplyste Stålsett. «Pasienten» blir da bedt om å se på seg fra andre synsvinkler, gjennom andres øyne. Målet er å bryte ned de destruktive tankene.

Bli delaktig

Etter drøye timen, der foredragsholderne byttet på å stå på scenen, ble det annonsert at det trådte inn en pause på tjuefem minutter. Den tettpakkede folkemassen løste seg beskjedent opp. Da pausen var vel overstått, satt Engedal og Stålsett ved et bord sammen med en tredjeperson som stilte diverse spørsmål. I en halvtimes tid ble de stilt avanserte spørsmål som omhandlet kveldens tema.

- Vi må innrette oss sånn at vi har venner med innsikt i vår livskamp, og når det oppstår kriser, som det uavvendelig gjør i livet, skal vennene spørre: Hvordan har du det? Bli delaktig i hverandres gleder og sorger, oppfordret Engedal avslutningsvis.