Sørnett

Nyere uttrykk og nye generasjoner preger menigheten

Ung leder: Silje Christiane Kristiansen er kveldsmøteleder i Salem.

Ung leder: Silje Christiane Kristiansen er kveldsmøteleder i Salem.

Kristiansand Misjonskirke Salem har en lang historie og en sentral kristen tro. Men kirken har også et litt nyere uttrykk og nye generasjoner som preger menigheten.

Publisert:

Kristiansand Misjonskirke Salem er en menighet som ble stiftet i 1934, og som i dag teller i underkant av 500 medlemmer. Menigheten er tilknyttet Misjonskirken Norge, et frikirkesamfunn med ca. 9000 medlemmer. Salem består av mennesker som har et personlig forhold til Gud gjennom Jesus Kristus.

-litt mer moderne
Selv om Salem har den samme kristne tro som Den norske kirke så har den noen ulikheter også forteller Silje Christiane Kristiansen, kveldsmøte-leder i menigheten.

- Det er liten forskjell mellom misjonskirken og den norske kirke i hva vi tror på. Det er mer at ulike mennesker søker ulike måter å praktisere troen på. En merkbar forskjell er utrykket. Det er litt mer lys og lyd, litt løsere, og så er man kanskje ikke like opptatt av «kirkelige tradisjoner» som Den norske kirke. Så du kan kanskje si at det er litt moderne, sier Kristiansen.

Menigheten er også preget av at det er flere involverte. Det er ikke kun prester som jobber med kirken. I Salem er det mange frivillige. Det finnes flere forskjellige tjenester i menigheten man kan være med i.

- Hva er det som er viktig for dere og i deres menighet?

- Det er veldig viktig for oss å holde oss til Guds ord, la den være øverste autoritet, og ikke mene og tolke i alle retninger, men holde oss til Bibelen som autoritet. Det viktigste for oss er evangeliet. Å forkynne det Jesus har gjort. Også ønsker vi både at mennesker skal bli kjent med Jesus og få et møte med Gud, og at troende skal vokse i forholdet til Gud.

- Driver dere med misjonsarbeid?

- Ja, det vi gjør det. Vi har folk mange steder i verden som er misjonærer, som da er sendt ut fra oss.

En del unge
Sunniva Hamnes Eid er frivillig i flere tjenester i menigheten. Blant annet innen lovsangstjenesten, sitter i lederskapet, i gudstjeneste-utvalget og jobber med kulisser til scenen. Hun merker at det er en del unge som er medlem av Salem.

[img198924_2RM]

- Det er ganske mange unge. Denne menigheten er den som har plantet ganske mange menigheter. For eksempel på Hånes eller i Søm som er en del av samme organisasjon. Så det er de mellom 40 og 60, og kanskje yngre enn det og, som vi ikke har så mange av. Men småbarnsfamilier er det veldig mange av.

Hvorfor tro på Gud?
Verden er full av elendighet. Krig, konflikt, humanitære kriser og autoritære regimer er en del av manges hverdag. Hvorfor er troen da så stor og kan Gud være god mot oss mennesker selv om verden kan være så fæl?

- Det synes jeg er kjempe lett å svare på egentlig. Det er ikke slik at alt som skjer i verden er Guds vilje. For det første så har han skapt oss med fri vilje, det betyr at mennesker kan ta de valgene de vil; de blir ikke styrt av Gud. Veldig mye av det vonde som skjer i verden er jo menneskeskapt, og bunner i at mennesker gjør dumme ting. For det andre så finnes det ikke bare en Gud, det finnes også en djevel. Både godt og ondt. Å legge skylden på Gud for alt det fæle som skjer i verden blir litt for enkelt, forteller Silje Kristiansen.

I begynnelsen skapte Gud verden god, og menneskene var sammen med Gud. Men i syndefallet da Adam og Eva spiste av den forbudte frukten ble synden brakt inn i verden, og mennesket ble skilt fra Gud. Slik ødela de Guds opprinnelige gode design for verden. Bibelen er en lang fortelling om Guds frelsesplan; hvordan han skulle føre menneskene tilbake til ham igjen, slik Gud opprinnelig hadde tenkt. Frelsesplanen fullføres i Jesus; når Jesus dør tar Gud alle menneskers synd, både fra fortid og nåtid, på seg selv. Slik kjøpes menneskene seg fri, og ved å si ja til redningen ved Jesus blir man helt ufortjent, og uavhengig av gjerninger regnet som syndfri i Guds øyne

- Det er ikke sånn at Gud vil at vonde ting skal skje. Han elsker alle mennesker og vil oss mennesker det beste, men så er det mennesket selv som må velge om de vil la Gud få slippe til eller ikke. Om du vil ta imot redningen eller ikke. Og det er det veldig mange som velger å ikke gjøre, sier hun videre.

Tilhørighet og felleskap
Christian Johnsen er medlem av Kristiansand Misjonskirke Salem. Han er en del av møteleder-teamet som har ansvar for kveldsmøtene som blir arrangert i menigheten. Sammen med sin kone er de to av fire ledere i småfellesskap, også kalt bibelgrupper.

[img198924_3RM]

- Jeg og min kone har vært i menigheten her i to og et halvt år, vi kom tilbake fra Ungdom i Oppdrag (UiO), hvor vi var i Australia i fire år. Så ble vi medlem her for omtrent et år siden.

Den kristne tro var noe som han vokste opp med og alltid var omringet av.

- Jeg har fått det litt inn med morsmelka. Ble vant til å være på møter med familien, også utviklet det seg til ungdomsarbeid i Filadelfia, KRIK (Kristen Idrettskontakt) og andre typer kristne ungdomsmiljø. Herifra vokste troen. Vi har vært på misjonsturer med forskjellige menigheter, og da kjente jeg i kjølvannet av dette, et kall til å gå og delta på Disippel Trening Skole, i Ungdom i Oppdrag Australia, sier Johnsen.

- Var det noen spesiell grunn for hvorfor du og din kone valgte å bli medlem av nettopp Salem?

- Vi følte at dette var et sted hvor man kunne vokse. Vi merket at hovedfokuset på å disippelgjøre og det å følge Jesus. Det var midt i vår gate, forteller Johnsen.

Tilhørighet og vite at man er en del av felleskapet er viktig for Salem. På menighetens hjemmeside står det: «Menigheten skal også være et felleskap som gir andre utenforstående tilhørighet. Vi tilstreber derfor alltid et utadrettet fokus så nye mennesker føler seg velkommen og inkludert».

- Jeg tror at alle trenger et felleskap. Alle søker hele tiden til et sted å høre til. Derfor er det viktig for oss å være et åpent og trygt felleskap det skal være lett å bli med i. Jeg tror også at felleskapet er viktig for oss kristne fordi vi ikke tror at Gud har skapt oss til å stå alene, men til å stå sammen. Vi tror han har gitt oss ulike egenskaper som vil utfylle hverandre. Slik at vi sammen som menighet, med de gavene Gud har gitt hver enkelt av oss, faktisk vil vi representere ganske mye av Jesus, sier Kristiansen.

- Vi ønsker å være en inkluderende kirke for alle, vi vil at det skal være et sted som er lett å komme inn. Uansett standpunkt skal man kunne føle seg godt tatt imot. Så vi vil vokse og vi ønsker at flere skal bli kjent med Gud, men også at det skal være et trygt sted for de som ikke kjenner Gud, forteller hun videre.

- Opplever dere det ofte at det kommer folk hit som ikke tror på Gud, men som kanskje søker etter det?

- Ja, vi opplever det støtt og stadig, men ikke så ofte som vi skulle ønske.

Flere tilbud
Kirken har noe som de kaller for småfellesskap. Som er grupper fra fem til tolv personer, hvor man er hjemme hos hverandre, hvor man spiser, snakker sammen og blir kjent. Gruppene kan hjelpe til med å føle seg tryggere og gjør enklere å bli godt kjent med nye mennesker.

Noe av det man gjør i slike småfellesskap er lovsang. Hvor man enten synger eller spiller instrumenter i et band.

- Spesielt nå i høst så har det vært stor pågang på frivillighet, spesielt innen sang og musikk. Dette har nok noe med at mange studenter kommer til vår menighet da vi er lokalisert nærmest UIA, sier Johnsen.

[img198924_4LF]

Det er også andre måter å være frivillig i kirken. Gjennom flere tjenestergrupper. Man kan hjelpe til med teknikken, som da lyd og lys for de som føler seg mer teknisk anlagt. Man kan også være en del av møteledelse-teamet, hvor de som føler de kan kommunisere og er flinke til å tale i forsamlinger og lede ulike møter eller arrangementer. Noen er frivillig i velkomst-team, som for eksempel rigger opp kaffe og kaker eller lignende, og ønsker folk velkomne. Samtidig som det er et eget film-team som lager ulike filmsnutter til temaer som kirken går igjennom i utdanningen. Det er noen av de ulike tjenestene man kan være frivillig i Salem. 

- I Salem har vi kanskje litt mer fokus på undervisning i talene våre, enn andre. Hvor vi bruker Guds ord som hovedredskap for undervisning og i talene, sier Johnsen.

Det er alltid noe som skjer i Salem. Det er opplegg omtrent hver dag. Det er mye for både familie, barn og unge voksne. På fredager er det opplegg for barn og ungdom. Det er gudstjenester på søndager, kveldsmøter på lørdag og søndag, mannskveld på mandag, konfirmantarbeid, etter-skolearbeid, hvor man kan komme til kirken å gjøre lekser og få hjelp til det. Samtidig som man hver torsdag har middag i Salem. Hvis man ikke har råd til middag eller bare vil samles et sted å spise.