– De hadde trekkspill, så det ble mye dans. Det var jo fred og det forandret alt, sier en av beboerne ved Stener Heyerdal omsorgssenter.

Den 8. mai 1945 ble Norge endelig frigjort etter fem år under det nazistiske regimet.

For å få et innblikk i hvordan denne dagen var, tok Sørnett turen til omsorgssenteret for å prate med dem som opplevde den storslåtte feiringen da okkupasjonen tok slutt.

– Jeg var bare en guttunge under krigen. Det var en stor militærleir på Evjemoen, og da det ble fred kom engelskmennene og overtok den leiren.

Fyll, trekkspill og dans

Mannen forteller at freden medbragte store festligheter.

– På fredsdagen åpnet de et brennvinslager, og det ble mye fyll og spetakkel.

Videre forteller han at siden det flaggforbud under krigen, heiste sørlendinger det norske flagg med en gang freden var her.

– I byen var det jo veldig livlig. De kjørte med lastebiler gjennom sentrum, mye glede, meddeler en kvinne med krusete hår.

Krigsfanger fikk dra hjem igjen

Hun forteller at toget kom med krigsfanger fra Grini Fangeleir i Østre Bærum, den største tyske fangeleiren i Norge.

– Jeg var litt misunnelig på venninnen min, hun møtte moren som kom fra Grini, sier hun idet et varmt smil gløder. Men hun innrømmer at hun var forskrekket over at det hadde vært så forferdelig i fangeleiren.

– Det var jubel overalt. Min far var ansatt på vinmonopolet, og han fortalte at folk sto i kø rundt kvartalet og skulle kjøpe brennevin. Jeg husker hvordan de voksne oppførte seg, det var nesten en opplevelse bare det, fortsetter en dame ved siden av.

«Gledens dag»

– Jeg husker det var noen trompeter i hvit papp med flagg på, som jeg var imponert over. Ut av tuten hang det mange papirgreier som blafret når man blåste.

– Det var jo voldsomt så høytidelig!

– Hvilken betydning hadde frigjøringsdagen i den tid?

– Det var jo frihet, vettu!

«Gledens dag» er et uttrykk som fortsatt sitter igjen, nesten 80 år senere.

– Vi var veldig glade!

– Det var fest og høye lyder og greier.

Minnes krigen, for å feire friheten

En dame mimrer tilbake til da hun og vennene ga russerfanger mat, oppe på en gård på Grim som tyskerne okkuperte. En annen legger til at fangene spikket trefugler til ungene.

Det er ikke til å stikke under en stol at når en skal mimre om friheten, er den foregående tiden under tyskernes hånd en sentral del av samtalen.

En dame med snøhvitt hår forteller at hun lå på sykehuset den 9. april i 1940, da Norge ble angrepet. En annen tenker på foreldrene, og hvor krevende det må ha vært for de å holde grepet i den tiden.

– Vi ble evakuert til Kongsgårdheimen 10. april, med lastebil. Det skulle være tryggere der enn i byen.

En av damene forteller om radioen som naboen gjemte under krigen.

– Jeg husker min far sa «Nå kan dere være med til naboen». Der fikk vi høre på radioen at «Nå er det blitt fred i Norge!»

– Hva følte du da?

– Vi hadde ventet veldig lenge, og snakket om når freden kom «Da skal vi det og det». Så det var en veldig god følelse, sier damen og nikker.

I likhet med da krigen kom til landet, var det en rekke fly som fløy over Sørlandet da okkupasjonsmakten forlot.

– Det var mange fly som fløy over der vi bodde, forteller en mann i en blå skjorte.

Like viktig som grunnlovsdagen

– Hvilken betydning har frigjøringsdagen for dere i dag?

– Det er en stor dag selvfølgelig.

– Synes dere det er viktig å fortsatt feire og markere dagen i dag?

– Det er den viktigste dagen vi har! Denne og 17. mai betyr veldig mye, sier en av damene og mottar enige nikk.

– Jeg husker alle lastebilene som ble fylt opp med gladfolk som kjørte gjennom byen. Vi hadde mye å være glad for.

Brente svarte rullegardiner i gata

– Hva var det å være glad for?

– Det var et fritt land, vi kunne si hva vi ville, gjøre hva vi ville og vi trengte ikke svarte rullegardiner lenger, sier en av damene.

– De rullegardinene ble revet ned og kastet på bål i gata, legger en annen til.

Flere forteller om barnebarn og oldebarn som ønsker å lære om krigen. Beboerne uttrykker håp for at dette fortsatt læres på både grunnskolenivå og høyere utdanning.

– Hvorfor er det viktig at vi husker krigen, og hvorfor er det viktig å lære om, huske og markere frigjøringsdagen?

– Hvis en har litt mellom ørene så sier det seg selv nesten.

Takknemlig for fred og frihet

– Mener dere det er viktig å være takknemlig for friheten?

– Vi har det så godt i dag at vi må bare være takknemlige, sier en av damene momentant.

– Vi magret alt i krigstiden. Men nå fråtser folk voldsomt, kan ikke få nok, sier en annen.

– Vi spiste kålrabi stekt i tran, og sildelapskaus. Det var ikke godt, men vi måtte ha det.

En annen i sirkelen forteller at det er mange som har jobbet for det frie landet vi har i dag, og understreker takknemlighetens verdi.

Fikk nesten sjokk av krigen i Ukraina

En mann i en mørkeblå skjorte skjorte trekker inn den pågående krigen i Ukraina.

– Og da begynner ungdommen å tenke «Åja, kan vi risikere noe sånt?» Så i de siste årene etter den krigen begynte, har interessen blitt større, forteller han.

– Jeg fikk nesten sjokk av det som foregår i Ukraina, og invasjonen der som kan komme gjennom den gale Putin, bryter en ut og rister på hodet.

– Vi må visst bare begynne å passe oss, svarer en.

– Det er en skummel tid vi lever i, svarer en annen.

– Derfor er det viktig å ikke glemme.

Ingeborg Hauge, som er museumspedagog og leder for minnested ved ARKIVET i Kristiansand, mener det er mye vi kan lære av andre verdenskrig.

– Krig rammer mange og den rammer lenge. Vi sier gjerne at krigen i Norge tok slutt den 8. mai 1945, men for veldig mange mennesker var krigen med dem som usynlig sår hele livet, sier hun.

ARKIVET ble sett på som «skrekkens hus» under okkupasjonen, da det ble brukt som politistasjon for det tyske sikkerhetspolitiet. Hundrevis av krigsfanger ble fengslet og torturert der.

I dag er bygningen et freds- og menneskerettighetssenter. I tillegg til å være minnested, et museum som sprer kunnskap om norsk krigshistorie.

– Samfunnet i Norge under andre verdenskrig var preget av frykt, trusler, redsel, forakt for mangfold og uenighet, fravær av folkestyre, rettssikkerhet og universelle menneskerettigheter.

– Gjennom å lære om hvordan samfunnet var under okkupasjonen, lærer vi at mange mennesker var villige til å ofre mye i kampen mot en sånn samfunnsordning, fortsetter museumspedagog Hauge.

Hun forteller at denne kunnskapen kan inspirere til å fortsette kampen. og kan gi perspektiv for det moderne landskapet:

– Når vi hører at stadig færre mennesker i verden bor i velfungerende demokratier, at hatytringer mot bestemte grupper øker, at rettigheter for kvinner og lhbtq-personer forsvinner, at den strukturelle rasismen fremdeles preger vårt samfunn.

Hauge understreker at krig rammer mange, og den rammer lenge. I tillegg opplyser hun at menneskeliv har vært, og fortsatt er preget av krig.

– Dette gjelder for kriger tilbake i historien, og for mennesker som opplever kriger i verden i dag i Ukraina, Palestina, Afghanistan, Iran, Sudan, Eritrea og mange andre land. De våkner også av mareritt om natta, er bekymret for familie og venner som ble igjen hjemme, og sørger over sine falne.