Sørnett

GLOBAL JOURNALISTIKK: Storbritannias journalister har lav troverdighet blant folket

Foto: Espen Aas

Foto: Espen Aas

Det tok nesten 75 år fra den første trykkpressen kom til Storbritannia til den første nyhetsbrevet ble trykket i 1549. Og enda nærmere 75 år før den første titulerte avisen kom ut i London i 1621.

Publisert:

 

I dag er det en rekke aviser i Storbritannia, men det er ikke alle som har tilgang på lokalaviser. Hele 57 prosent i områder hvor det ikke er lokalaviser. Det er ofte avisene i London som er rettet mer mot hele Storbritannia, mens mindre aviser er lokalisert ut andre deler av landene. De tre største utgiverne i Storbritannia deler hele 60 prosent av omsetningen for avisbransjen. Det er få forskjellige eiere i mediene, og det er noen få store selskaper som eier de fleste mediene i Storbritannia.

Pressen i Storbritannia anses i dag som å være åpen og scorer innenfor den øverste tredjedelen til de fleste aktører som ser på pressefriheten. Freedom House er en slik organisasjon som kjemper for utvidelse av frihet og demokrati i verden.

Selv om pressen i Storbritannia i dag er en fri presse. Har de liten tiltro blant befolkningen. NRKs utenrikskorrespondent i London sier at journalister er dem som kanskje har lavest troverdighet i Storbritannia, sammen med politikere. Dog, mener han fortsatt at mediene kan ses på som den fjerde statsmakt.

-Det funker til en viss grad, men dette er veldig vanskelig å bevise. Det er vanskelig å vite hvordan folk EGENTLIG hører på radio eller leser avisen, vi vet ikke hvor mye de ser og hvor mye de hører. Men det er klart en av de viktigste kildene til informasjon, sier Espen Aas til Sørnett.no på telefonen fra London.

[img153323_2RM]

Aas forsetter med å peke på en av de siste større hendelsene i Storbritannia, Brexit.

- Slik som i EU-saken. Det har vært en viktig faktor da mediene begynte å skrive om UKIP og hvrodan de etterhvert tok opp innvandringsspørsmålet. Hvordan tabloidene særlig hamret på med det.

Espen Aas som er den siste norske utenrikskorrespondenten i London fortsetter å fortelle at det er klart at avisene er "ansvarlige" for at statsråder har mistet jobben sin.

Les også: Fortsatt fanget i Syria

Over 4000 ble hacket

Tabloidavisen «News of the World» ble i 2011 lagt ned etter at de ble tatt i å hacke telefoner til kjente personer i Storbritannia. Avlyttingsskandalen skal være den aller største skandalen i britisk pressehistorie. Det britisk politi regner med at det var over 4000 personer ble avlyttet, deriblant var det politikere, kjendiser, sportsutøvere og familie til avdøde soldater.

Totalt ble åtte personer ble tiltalt for avlyttingen, blant dem var tidligere redaktører tiltalt. Mer om saken kan leses på BBC egne nettsider.

Les også: Norsk pressedekning i Storbritannia

Endring i britiskpresse

Etter skandalen i ”News of the World” i 2010, ble det satt sammen en kommisjon som skulle granske presseetikken i landet. Kommisjonen ble ledet av dommer Brian Leveson, og har fått navnet Leveson-kommisjonen.

I 2014 ble Independent Press Standards Organisation (IPSO) grunnlagt, og overtok Press Complaints Commission (PCC) oppgaver.[faktaboks] PCC hadde da overvåket britisk presse siden 1990, men etter avlyttingsskandalen fikk de kraftig kritikk og ble tilslutt erstattet av IPSO.

Independent Press Standards Organisation er Storbritannias svar på Pressens Faglige Utvalg vi har i Norge. Den største forskjellen mellom IPSO og PFU er at det britiske kontrollorganet kan gi bøter opp til en million pund for alvorlige brudd på ”Editors´ Code of Practice”.

At ”Editors´ Code of Practice” blir overholdt av journalister i Storbritannia er det styret i IPSO som følger med på. Det sitter totalt tolv personer i styret til IPSO, de aller fleste har ikke noen kobling til noen aviser eller magasiner. Dog noen har stor kunnskap om media. Totalt er det flere titalls som jobber i IPSO for å passe på omdømmet til den britiske pressen.

Den britiske versjonen av Vær Varsom-plakaten består av 16 hovedpunkter. Denne er skrevet av ti redaktører, fem uavhengige samt styrelederen i IPSO. ”Editors´ Code of Practice” har blitt endret noen ganger gjennom sin levetid. Den første store endringen i Editors´ Code var etter prinsesse Dianas død i 1997. På oppfordring fra PCC formann Sir Christopher Meyer startet en årlig gjennomgang av alle punktene i ”the Code”, dette har ført til over 30 større endringer.

Les også:  – Det finnes ingen vanlige dager i denne jobben