Dette ble diskutert på et frokostseminar tirsdag 7. mai i Kristiansand, arrangert av Kulturredaksjonen. Av talspersonene på seminaret var blant annet varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad som hadde en rask introduksjon, før andre som Anders Jupskås, Jeppe Albers og Neda Blakstad fikk ordet.

Neda Blakstad fra Arbeiderpartiet var med i paneldebatten med Høyre-politiker Torunn Ostad ved siden av. Blakstad kom som kvoteflyktning i 1990 fra Iran til Norge. Hun snakker åpent om hennes opplevelser met hat og hets både i oppveksten på Sørlandet, men også etter entréen i politikken.

Hun forteller at hun fikk kjenne på nordmenns fremmedfrykt på 90-tallet allerede på barneskolen da jenter pleide å skrive stygge ting om henne på vegger på skolen.

Anders Jupskås sa at ut ifra undersøkelsen han hadde gjennomført at det kom frem at mye hets som politikere mottar er fra andre politikere. Dette har ikke Blakstad opplevd da hun sier det stort sett er privatpersoner som kontakter henne eller uttaler seg om henne i kommentarfelt.
- Politikere fra andre partier er alltid vært saklige med meg, selv om de kan være veldig uenig i et tema, sier hun.

Videre forteller Blakstad at hun har lært seg å ignorere unødvendige og upassende eller rasistiske kommentarer.
- Man kan kan si at jeg har tykk hud, og jeg tror mye av det kommer fra at jeg fikk beskjed hjemmefra om å ikke ta igjen om noen behandlet meg dårlig, sier hun.

Men det har vært noen tilfeller hvor det har vært såpass upassende kommentarer der Blakstad har følt at hun må respondere.

- Det var en gang jeg ringte en som hadde vært skikkelig stygg i språket, og spurte han om han hadde fått nok klemmer i oppveksten. Når han fortsatte på likt vis over telefonen anbefalte jeg han å gå til psykolog, sier hun.

- Har du noen tips til ungdomspolitikere eller unge samfunnsengasjerte?
- Du bør hoppe ut idet. Ikke begrense seg selv. Du kommer uansett til å møte på hat fra en eller annen før eller siden og det lærer du å håndtere med tiden, forteller Blakstad.

Anders Jupskås fra C-rex svarte på det aktuelle spørsmålet:

- Det er et tydelig demokratisk problem.

Jupskås sier at hets mot politikere i stor grad kommer fra personer som er veldig opptatt eller engasjert i enkeltsaker. Videre forteller han at dette er et institusjonellt problem og han viser til statistikk som sier at 44 prosent av politikerne i undersøkelsen han har gjennomført sier de har opplevd plagsomme henvendelser og 21 prosent av den samme gruppen mener de har opplevd trusler.

Han mener dette fører til at flere vil si opp og færre vil gå inn i politikken. Det kommer også fram at 28 prosent fra undersøkelsen sier de har vurdert å slutte i politikken, og at 6 prosent har bestemt seg for å slutte.

- Konsekvenser av hetsen mot politikere kan være selvsensur, redusert sosial interaksjon, redusert bruk av sosiale medier, mindre tilgjengelighet og økt uttrygghet, sier Jupskås.

Han forteller også at medienes dekning i stor grad er med på å skape polarisering, hvor de konstruerer historier og kommer med spekulative meninger.

Det positive Jupskås trakk frem var at halvparten av politikere aldri har opplevd hets i lokalpolitikken, og at noen individer sier de blir mer motivert når de får hat og hets i sin retning.

Torunn Ostad fra parti Høyre har skrevet masteroppgave om hat og hets mot politikere, og forteller at hetsen rammer skeivt.
- Særlig yngre politikere får mange kommentarer angående alderen og lite erfaring. Damer får mye personlige kommentarer om kjønn.

Ostad forteller at det er vanskelig å lage noen systemer som kan være forebyggende mot hat og hets. Hun forteller at da hun skrev masteroppgaven sin om dette at politiinspektører i intervju sa de savner flere anmeldelser for å ha et bedre grunnlag å jobbe ut ifra.

- Hvordan er det med tiltak mot hat og hets i Høyre?
- Det kommer veldig ann på. Vi har noen etiske retningslinjer på egen oppførsel som er veldig viktige at vi følger. Utenom det så er vi opptatt av å støtte hverandre i vanskelige eller ubehagelige situasjoner. Vi har også informasjonsmøter med politiet i starten av valgkamper hvor temaer som dette blir snakket om.

- Jeg har selv mottatt hets, men ikke trusler. Det som kommer av hets er stort sett i kommentarfelt på internett. Det fører til at jeg kan droppe å kommentere innlegg. Jeg selvsensurer meg selv, og det er jo egentlig litt dumt, sier hun.

Ostad syntes politikere må ta vare på hverandre, ikke bare innad i partiet sitt men på tvers av partiene. Hun sier også at holdninger generelt sett i samfunnet bør jobbes med.

- Det bør være enklere å anmelde hat og hets, og det bør være en bedre straffeoppfølging. Ytringsfriheten er her for å beskytte debattklimaet, og for at folk skal tørre å delta i samfunnsdebatten, forteller Ostad.

Danske Jeppe Albers som er grunnlegger og daglig leder for Nordic Safe Cities har gjort analyser i Kristiansand by om hat og hets på internett. Nordic Safe Cities har et prosjekt de kaller "Tryggere digitale byer".

- I den politiske samtalen er andelen netthets dobbelt så stor som den er i den brede offentlige samtalen, sier Albers.

Jupskås nevnte i hans presentasjon at partitilhørighet har mye å si for mengden hets man vil motta, og at det er de ytterste partiene på hver side av politikken som mottar mest hets.

Den uttalelsen bygger Albers videre på da han viser til at Fremskrittspartiet og Norgesdemokratene er de som helt klart mottar mest hets.

- 29 prosent av alle angrep på nett i valgperioden er rettet mot politikere, forteller han.

Albers sier at det fortsatt i dag er innvandrere og muslimer som mottar mest netthets.
- Og angrepene finner ofte sted i valgsamtaler som i utgangspunktet ikke handler om innvandrere eller muslimer, sier Albers.