Nasjonaldagen ble feiret for første gang i 1933, og stammer fra det første samiske landsmøtet som ble holdt 6.februar i 1917.

Kevin Mathisen Krikhus (29), Ingar Ottesen (30) og Hanne Beathe Hansdotter Solbakken (38) er alle samiske og kom på markeringen for å feire.

Ottesen forteller at han personlig syntes det er veldig fint å ha en markering her på UiA og sier det er godt med litt kulturell inkludering.

-Samisk historie er en stor del av norsk historie, selv om det har blitt glemt i tidligere norsk historireskriving, forteller Kirkhus.

Solbakken syntes det er bra de har en markering her og skal senere hjem å feire med ungene og lage Suovas, noe hun kaller for, "en samisk kebab".

På UiA startet markeringen med en fremføring ved studenter i institutt for musikk, som hadde laget en egen tolkning av joik. Videre var det en velkomst fra professor James Karlsen, kledd i en tradisjonell samisk kofte.

-Det er viktig å formidle hvorfor vi feirer dagen, og selv om vi har fått en samisk nasjonaldag, så er ikke kampen for det samiske over, sier Karlsen.

Videre var det også en hilsen fra prorektor, Hans Kjetil Lysegård. Han forteller at dette er UIA sin femte markering. Videre forteller han at forespørselen om en markering kom fra noen studenter for fem til seks år siden.

Deretter ble det vist en videohilsen fra Sametingspresident, Silje Karine Muotka, hvor hun blant annet gratulerte med dagen.

Bjarne Markussen holdt et foredrag om joik, og forteller om hvordan joiken har gått fra å nesten være utryddet til å bli verdensmusikk.

Masterstudent i grunnskolelærer fra femte til tiende klasse, Aurora Larsen, presenterte et undervisningsopplegg hun har hatt med i sin masteroppgave. Hun har lagd et undervisningsprogram basert på boka "Lappjævel!", kombinert med Minecraft education. Boken handler om en samiske Samuel, som opplever å bli behandlet dårlig av både lærere og medstudenter på internatskole. Larsen har derfor fått elevene til å visualisere scenene fra boken, og deretter bygge dem i Minecraft. Hun sier det er for å gi en mer praktisk tilnærming til litteraturfaget.

Når spurt om hvorfor engasjementet for samisk kultur i skolen er viktig. svarer hun:
-Det er en del av norsk historie. Det å fremme og snakke om samisk historie og fornorskningspolitikk som fremtidig lærer, er en viktig del av min rolle som lærer.

Larsen forteller videre at det å ha en mer praktisk tilnærming, kan fange mer elever og engasjere de på en måte som gjør at de forstår identitetskonflikt og fornorskningspolitikk på en litt annen måte.

Markeringen avsluttes med blomsterutdeling til alle som har vært med å presentert.