I praksis vil det si at brannvesenet for eksempel kan måtte gå inn i en væpnet situasjon og avvæpne en potensiell gjerningsmann med brannslanger. Erfaringene etter 22. juli 2011 fikk nødetatene til å utarbeide en ny prosedyre for "Pågående livstruende vold" (PLIVO). Prosedyren går kort fortalt ut på at brann- og helsepersonell selv skal vurdere om de kan iverksette livreddende tiltak dersom politiet ikke er på stedet.

Ikke kvalitetssikret

Selv om prosedyren er vedtatt og gjeldende, er det allikevel ikke alle prosedyrene som er ferdig utarbeidet. Brann- og helsepersonell kan derfor risikere å måtte håndtere en situasjon uten tilstrekkelig trening og prosedyre.
- Vi er enda ikke helt i mål, og jobber for tiden med politiet for å kvalitetssikre prosedyrene våre, det opplyser beredskapsleder Vidar Ekse i Kristiansand brann og redning.

Hva ville dere gjort i dag om dere var først på stedet i en væpnet situasjon?

- Dersom det er skytevåpen, så skal vi ikke gjøre noe - det er politiet sin oppgave. Men dersom det er snakk om stikk og slagvåpen så vil vi ha en defensiv tilnærming til situasjonen, forteller Ekse. 

Vi må strekke sikkerhetsstrikken så langt vi kan.
Bård Austad, stabssjef i agderpolitiet.

[img157078_2RS]

Prosedyren sier at dersom skytevåpen benyttes, skal brann- og helsepersonell kun rykke ut til et oppsamlingsområde og gjøre praktiske og mentale forberedelser. Stabssjef i Agderpolitiet Bård Austad sier derimot at brann- og helse kan risikere å måtte gå inn i situasjoner der det er skytevåpen.
- Det er en samfunnsforventning at vi skal være der. Vi må strekke sikkerhetsstrikken så langt vi kan, forteller han.

Austad er tydelig på at selv i så kritiske situasjoner så er det ikke snakk om å sende inn personell dersom det er fare for livet.

Mangler beskyttelsesutstyr

Politiet har både skuddsikre vester og ballistiske hjelmer med glass som skal tåle skudd fra håndvåpen, brann- og helsepersonell har ingenting. Personell fra disse nødetatene er derfor enda mer eksponert skulle de bli utsatt for angrep. Beredskapsrådgiver på Sørlandet sykehus Martin Hauge, som også er ambulansearbeider, sier at det ikke er noe behov for beskyttelsesutstyr sånn som situasjonen er i Norge i dag. Han opplyser også om at det kun er politiet som kan iverksette en PLIVO-aksjon, og ikke de andre nødetatene.
- Jeg føler meg trygg på at politiet kan beskytte meg i en slik situasjon, forteller han.
- Politiet er godt trent i sikring, så det er jeg ikke bekymret for, fortsetter han.
Han forteller at han ikke kan se noe behov for investering i skuddsikre vester for helsepersonell med det første, tross risikoen en sånn aksjon kan innebære.

Politiet skal gå rett i aksjon

Den nye prosedyren sier at politiet nå også skal gå rett inn for å forsøke å avvæpne en situasjon dersom det er fare for uskyldig tredjepart, heter det i prosedyren. I praksis vil det si at første patrulje på stedet kan måtte aksjonere alene, selv om dette innebærer en betydelig risiko for tjenestemennene.
Unntaket er hvis det eksempelvis er grupperinger som skyter mot hverandre, der det ikke er fare for skade hos uskyldig tredjepart.
Prosedyren er en direkte konsekvens etter 22. juli, der politiet tidligere har blitt kritisert for å ikke ha avvæpnet situasjonen umiddelbart.

- Vi jobber med planer for hvordan vi skal opptre på ulike institusjoner, opplyser Austad.
- Vi har blant annet utarbeidet planer for noen videregående skoler og universitet, fortsetter han.

Han forteller også at selv om prosedyren er fastsatt, er den fortsatt i en vurderingsfase, og at spesifikke emner kan bli endret etterhvert som nødetatene øver på slike situasjoner.

[img157078_3RS]

Vanskelig diskusjon om beskyttelsesutstyr

Hovedtillitsvalg i fagforbundet for prehospitale tjenester Bjørn Erik Hox sier at diskusjonen rundt beskyttelsesutstyr for ambulansepersonell er interessant.
- Dette er en diskusjon som har pågått lenge her i Oslo, opplyser Hox.

- Diskusjonen har gått på om slikt utstyr er noe ambulansepersonell skal ha hele tiden, eller om det er noe de skal ha liggende i bilen, fortsetter han.
I livstruende situasjoner der stikk og slagvåpen er involvert, kan ambulansepersonell kjøre nærmere situasjonen og ta avgjørelser på om de kan gjøre noe for å avvæpne en person. Hox sier også at ambulansepersonell i utgangspunktet skal holde en forsvarlig avstand til situasjoner som innebærer skytevåpen. Han forteller at det kan oppfattes som et offensivt grep å utruste ambulansepersonell med f.eks stikk- og skuddsikre vester, altså at de får en falsk trygghet og går eller kan føle seg presset til å gå inn i situasjoner man normalt ikke ville gått inn i.
- Vi må vurdere hvordan dette vil påvirke ambulansepersonellet. Vil de få en annerledes opptreden i situasjoner? Og vil de oppfattes annerledes av publikum?

Hox sier til Sørnett at det er vanskelig å lande på en avgjørelse i saken, men at han selv ser på det som mer hensiktsmessig å begynne med skolering i konfliktløsning for ambulansepersonell, i stedet for å gå rett på innføring av verneutstyr da noen av de farligste situasjonene kan oppstå når en ikke vet på forhånd at de kan være farlige.
- Vi har fagsamlinger i konflikthåndtering, der vi går gjennom de fire fasene hos utagerende pasienter, forteller Hox.
Diskusjonen om innføring av verneutstyr er en pågående diskusjon, men Hox sier han er redd for at man til slutt ikke har noe annet valg enn å innføre verneutstyr.