Du må ta initiativ selv
F.v: Elira Mujaj, Xhevdet Mujaj, Nexhmije Mujaj og Aulon Mujaj. FOTO: Sandrina Sandell
Nøkkelen til integrering er først og fremst språkopplæring. Deretter må man ta ansvar selv, du må være forberedt på at nordmenn ikke tar initiativ først, sier Mujaj Xhevdet.
Publisert: 26.01.2011 kl 11:57
Mujaj mener innvandrere må ta mer ansvar selv, for å bli integrert. Som norsk-kosovoalbaner og ansatt i flytnings-tjenesten i Kristiansand, møter han mange innvandrere som prøver å komme på plass i det norskesamfunnet.
- Veien til vellykket integrering er avhengig av at personen også vil bli integrert og tar initiativ selv. Uten vilje kommer man ikke langt, sier Mujaj.
Han kom til Norge med sin kone, datteren og sønnen i 1993. I løpet av det første året i Norge, ble den yngste sønnen født. Hans familie er de første innvandrere som var i kirkeasyl. Han var tidlig bevisst på at det gjaldt å stå på og lære seg språket, for å integrere seg i og skape seg en plass i det norske samfunnet.
- Når min kone lå på sykehuset og skulle føde, tok jeg med meg norsk lærebøker og ordbok. Der satt vi og øvde. Var det noe vi ikke skjønte, spurte vi sykepleierne og fikk veldig god hjelp fra folk rundt oss, forteller han.
Felles ansvar
Kommunen har et ansvar for å legge til rette for at flyktninger som kommer til Kristiansand, skal ha et tilbud som hjelper dem å finne seg til rette i samfunnet. Til tross for dette er det noen som faller utenfor og fasiten på hvordan man skal hjelpe dem, kan ikke flykningstjenesten si noe om.
- Jeg har bare antagelser, men jeg tror det handler om både dem og oss. Noe er hva vi tenker om hvordan de skal bli integrert, i forhold til hva de mener er riktig. Vi må vise respekt ovenfor deres kultur, vise forståelse for hverandres bakgrunn og dette gjelder selvsagt begge veier, sier Birgith Ness, enhetsleder for flyktnings tjenesten i Kristiansand.
I en undersøkelse Sørnett gjorde blant forskjellige nasjonaliteter i Kristiansand, er det flere som mener at å kunne snakke språket og å forstå kulturen og reglene i landet, er viktige kriterier for å si at noen er integrert. Det er viktig å bli en del av samfunnet, men ikke glemme sin egen kultur.
[img28459_2RM]
- Det er viktig å bevare sin identitet. Folk må ikke blande assimilering og integrering. Integrering betyr ikke at alle må være like, det er assimilering det, mener Faisal Aligas, politiker i Kristiansand bystyre.
Han mener det man kan gjøre selv er å være aktivog delta. Det viktigste er å engasjere seg og være nysgjerrig. Det er det han har gjort selv.
Les mer om historien til Faisal Aligas
Arbeid er ikke nok
De fleste i undersøkelsen følte seg integrert, men noen mente det var vanskelig å få norske venner fordi de opplevde nordmenn som kalde. En av deltagerne i undersøkelsen sier at han har jobbet fem år i den samme bedriften og bare har en venn på jobben. Flere lister opp akseptasjon som enda en kriterie for å føle seg som en del av samfunnet. De mener at det nødvendigvis ikke kommer an på om mann har jobb for å være integrert.
Etniske foreninger hjelper
[img28459_3RM]
For mange er det viktig å ha en felleskap med andre fra samme land. En viktig årsak til at mange velger å være aktive i innvandrerorganisasjoner, er det språklige og kulturelle fellesskapet disse foreningene er med på å vedlikeholde. Daniel Salomon er fra Etiopia og er medlem i den etiopiske foreningen, noe han mener har vært til stor hjelp i integrering.
- Foreningen hjelper de nye innvandrerne som kommer. Man Utveksler erfaring med hverandre, øver på norsken, hjelper hverandre med å søke jobb og har fotballseminarer, forteller Salomon.
Les også hvordan kommunen hjelper innvandrerne.
Les og se klipp om hvordan innvandrerforeninger fungerer
