Øyvind Økland er ansvarlig for arrangementet, og starter med å fortelle hva dagens tema dreier seg om.

- Sentrale spørsmål i dag er "Vil man bli norsk?", "Behøver man å bli norsk?" og "Er det mulig å definere hva som er norsk"?, forteller han.

Trynefaktor

Student ved KKG Yashar Honarmandi var en av paneldeltakerne.

- Trynefaktor, hvordan folk ser deg, det er det som bestemmer om du er norsk. Det handler om utseende, språk og status, sier han.

Honarmandi er selv født og oppvokst i Norge, og mener at spesielt mediene er med på å generalisere.

- Det er forskjell på innvandrere. I nyhetene står det ofte "av utenlandsk opprinnelse" hvis en gjerningsmann er innvandrer. Jeg skjønner ikke hvorfor, det står jo aldri "av nordisk opprinnelse". Det blir en ond sirkel, forklarer han.

Trenger motivasjon

Abdir Diriye er student ved KKG og har også blitt invitert til å dele sitt syn på saken.

- Politikere kan ikke bare sette krav og forvente resultater. Innvandrere trenger motivasjon for å lære norsk og integreres, forteller Diriye og får applaus i foajéen.

Diriye virker ikke fornøyd med hvordan enkelte etniske nordmenn oppfører seg.

- En liten stund etter jeg kom hit tenkte jeg: "Norge er kaldt, men folka her er kaldere", sier han.

Diriye avslutter med å fortelle hva hans definisjon av å være norsk er.

- Min definisjon av å være norsk er å snakke norsk, delta i samfunnet, respektere ytrings- og religionsfriheten og så har det også med følelser å gjøre.

[img53451_2RS]

Viktig å lære språket

Førstekonsulent ved Mediehøgskolen Gimlekollen Pamela Melhus deler også sine meninger, og hun forteller at hun mener det er vanskelig å si når man blir norsk.

- Våre holdninger og meninger avgjør hvem vi omtaler som nordmenn, sier hun.

Melhus er amerikansk cherokeeindianer, og har flyttet til Norge to ganger. Hun har også bodd i Afrika og Midtøsten.

- Verden er spennende. Første gangen jeg flyttet hit var i 1975, da var det ikke innvandrere her og folket var lukket. Det var viktig å lære språket og å komme seg inn i arbeidslivet, forteller hun.

Flytende begrep

Rolf Gupta er kunstnerisk leder og dirigent for Kristiansand symfoniorkester. Han sørget for at latteren satt løst i Kilden.

- Etter 11. september våknet vi og fant ut at vi plutselig var public enemy number one. Plutselig var alle muslimer og farlige, spøker Gupta.

Videre fortsetter han å sørge for at latteren runger i foajéen.

- Jeg har fått høre at det er en kaste i India som skal være i opposisjon mot makten, uansett hvem som styrer. Jeg tror jeg kommer fra den kasten, forteller Gupta lattermildt.

Men han viser også at han kan være seriøs, og tar opp igjen begrepet "norsk".

- Hvis vi ser på det som kultur, er det et flytende begrep. Det er i forandring hele tiden. Kultur handler om møter mellom mennesker, sier han.