Sørnett

Kommentar: Altfor dårlig, Jonas!

Jonas Gahr Støre holdt foredrag på UiA om krigen i Ukraina, og hvordan den vil påvirke Norge og verden.

Jonas Gahr Støre holdt foredrag på UiA om krigen i Ukraina, og hvordan den vil påvirke Norge og verden.

Støre sier nei til olje, og ja til vind.

Publisert:

Tirsdag kom statsminister Jonas Gahr Støre på besøk til Sørlandet i anledning demokratiuka. Under besøket holdt han et foredrag hos UiA om Ukraina-krigen, og hvordan krigen vil påvirke Norge og verden i overskuelig fremtid.

Energipolitikk ble et tema som fikk mye fokus under foredraget. Dette er naturligvis høyst relevant, med tanke på at Russlands invasjon av Ukraina har hatt en dramatisk innvirkning på de norske prisene for både strøm og drivstoff. Oljeprisen globalt har også skutt i været på grunn av krigen.

Russland er nemlig en leverandør av olje og gass som Europa ikke kunne klart seg uten. Dette gir Russland makt og inntekter. Europas avhengighet av Russland forsterkes også av Europas grønne skifte, hvor det å fase ut kull har vært en prioritering.

Når Russland nå fører angrepskrig, så skaper det mye økonomisk usikkerhet og urolighet. Avhengigheten av russisk energi er et problem, for ingen liberale demokratier i Europa ønsker å bidra til at en blodtørst og autoritær nasjon som Russland blir rik eller mektig.

Derfor har blant andre Ukrainas president Volodymyr Zelensky oppfordret Norge til å øke vår eksport av olje og gass for å sikre og stabilisere det europeisk energimarkedet.

Vind, ikke olje

Når Sørnetts reporter Helene Meek Lindås spurte Støre om han mener Norge bør øke satsingen på olje og gass i lys av Ukraina-krigen, så svarer Støre at vi bør fortsette som stabil leverandør av naturgass som før, men at en økt satsing på olje og gass vil være avhengig av om vi får til fangst og lagring av Co2. Vindkraft derimot, det er en satsing vi må prioritere fremover, ifølge Støre.

En slik energipolitikk er altfor beskjeden. For dagens prognoser for karbonfangst tilsier at Norge må investere vanvittige summer av skattebetalernes penger, for å satse på prosjekter som fullt mulig kan mislykkes, og som bare har potensiale til å fange opp relativt små mengder Co2 om det faktisk skulle fungere.

Å vente på at karbonfangst skal bli en suksess før man ønsker nye satsinger innen olje, kan derfor bli en tålmodighetsprøve som strekker seg utover mange, mange tiår. Det har vi ikke tid til å vente på.

Etisk olje

Norge bør øke satsingen på olje og gass så fort som mulig, eksempelvis ved å konsekvensutrede for oljevirksomhet i "LoVeSe" området. Norge er nemlig en trygg og stabil leverandør av olje og gass, og vår eksport vil gjøre Europa mindre avhengig av voldelige diktatorer. Det betyr at hver eneste dråpe norsk olje og gass vi eksporterer, er en seier for det liberale demokratiet.

Flere europeiske land har satset på å erstatte kullkraft for å kutte i sine klimautslipp. Dette har Norge lagt til rette for, ved å eksportere olje og gass. Spesielt Storbritannia og Tyskland har kunnet kutte svært mye av sine utslipp ved å redusere sin bruk av kullkraft.

Heller norsk olje og gass enn tysk kull

MDGs søsterparti i Tyskland uttalte under en klimakonferanse i 2017 at de håpet Norge ville øke satsingen på olje og gass, slik at Tyskland kan kutte mer i sin bruk av kullkraft samtidig som de får møtt sine energibehov. Kull er nemlig en karbonbasert energiform som forurenser langt mer enn norsk olje og gass. Dette betyr at hver eneste dråpe norsk olje og gass som hjelper europeiske land å kutte i bruken av kull, er en seier for klimaet.

Norsk olje- og gassindustri er også en ekstremt lønnsom næring. Oljenæringen betaler ekstremt høye skatter, i tillegg til at næringen står for 200,000 svært verdifulle norske arbeidsplasser. Dette er inntekter vi trenger om vi skal være en økonomisk bærekraftig nasjon, tatt for gitt det forbruket vi har i dag av fellesskapets midler, og det enorme omfanget av det norske statsbudsjettet.

Det er også inntekter vi bør produsere før vi går inn for at staten skal finansiere risikable milliard-satsinger innenfor karbonfangst.

Risiko

Også vindkraft, som i dag er subsidiert energiproduksjon, krever at den norske staten har midler å bruke på slikt. For å bruke penger på nye ting, må vi ha penger å ta av. Jo mer Norge tjener på olje og gass, jo mer kan vi bruke på dyre, grønne satsinger.

Hvis man bare skal tråkke på bremsene i ekstremt lønnsomme næringer mens man kaster penger etter ting som ikke lønner seg, slik som vindkraft og karbonfangst, så risikerer man å falle inn i en lang rekke av nasjoner som har demonstrert hvor katastrofal og farlig sosialismen er.

Vi kan ikke være pengedumme

Alle nordmenn kan ikke bidra fra felleskassa. Noen må også bidra til felleskassa.

Norge må være unntaket i et Europa som stagnerer økonomisk. Energipolitikken til Støre og Arbeiderpartiet tilrettelegger ikke for dette. Siden EUs byråkrater i Brussel er mer opptatt av å snakke om hvordan verdier skal forvaltes, enn hvordan verdier skal skapes, er de godt på vei til å redusere Europa til et museum for klassisk arkitektur. Samtidig raser andre økonomier rundt om i verden fra den europeiske regionen. Dette understreker viktigheten av et fornuftig Norge.

Videre satsinger innenfor norsk olje og gass vil være en viktig bærebjelke for norsk økonomi, europeiske utslippskutt, og energipolitisk stabilitet og sikkerhet. Det vil også etterlate oss med inntekter som senere kan brukes på grønne satsinger som har stor sannsynlighet for å fungere.

Norge bør ikke sitte på sidelinja slik som Støre og Arbeiderpartiet går inn for.