Klargjør siden...
Sørnett

Christian løper i blinde

Foto: Emilie Mannsåker

Foto: Emilie Mannsåker

Løping er en av Christian Sællmann (51) sine store lidenskaper som gir han en stor glede i hverdagen. Men Christian har en hindring som gjør at han ikke bare kan kaste på seg skoa og løpe ut døra.

Publisert:

Christian Sællmann (51) er blind, men det stopper han ikke fra å gjøre noe av det han er mest glad i, nemlig å løpe.
- Å løpe for min del er veldig befriende. Jeg kommer meg ut og får trent, og det hadde jeg ikke kunnet gjøre uten Sunniva, sier Christian og smiler bredt.

Sunniva Pettersen (24) er løpeledsager og hjelper Christian med å holde på med det han er glad i. Deres samarbeid startet for noen år siden da Sunniva var sosionom-student i praksis på Energiverket. Der møtte hun Christian og de kom kjapt i prat om deres felles interesse for trening. Det tok ikke lang tid før Sunniva ble spurt om hun ønsket å bli en løpeledsager for Christian.

- Jeg ble med Christian og hans tidligere løpeledsager på noen turer før jeg selv ble kastet ut i det, sier Sunniva.

Christian Sællmann (51) og Sunniva Pettersen (24) med refleksvester slik at de er lett synlige
 Foto: Emilie Mannsåker

Christian Sællmann (51) og Sunniva Pettersen (24) med refleksvester slik at de er lett synlige Foto: Emilie Mannsåker


Det å være løpeledsager for en blind person, er en mer krevende jobb enn det ser ut som. Man er nødt til å passe på seg selv og en annen, samtidig som man gir ut kommandoer som skal hjelpe den blinde.
- I starten ble jeg veldig sliten i hodet, sier Sunniva, det er så mye å tenke på hele tiden.

Både Sunniva og Christian sier at det er mange utfordringer som oppstår når de er ute og løper. Noe av det verste de opplever er folk som blokkerer hele veien, og ikke tar hensyn, selv når de roper at de kommer løpende. Sykler og sparkesykler kan også være utfordrende når de kommer brått på i stor fart.

Sunniva bruker en skolisse mellom henne og Christian som et hjelpemiddel under løpingen.
 Foto: Emilie Mannsåker

Sunniva bruker en skolisse mellom henne og Christian som et hjelpemiddel under løpingen. Foto: Emilie Mannsåker

- Føler du deg stresset over ansvaret som kommer med rollen som løpeledsager?
- Det er selvfølgelig et stort ansvar, men Christian har vært tydelig på det fra starten av at jeg ikke skal føle meg skyldig dersom noe skjer med ham, svarer Sunniva.

For Christian er det viktig å få frem at det ikke er noen som har bedt han om å løpe, det er noe han gjør for seg selv.
- Det er en risiko, sier Christian, og jeg er innstilt på at jeg kan tryne.

Videre forteller han at han har opplevd noen fall med tidligere løpeledsagere, men ikke noen med Sunniva.
Han poengterer også at det er hans ansvar å følge med på alle kommandoene som kommer fra Sunniva, og at dersom noe skjer er det viktig at hun ikke får dårlig samvittighet eller skyldfølelse.
- Det gjør det mer avslappende for meg, sier Sunniva.

Nå trener Christian og Sunniva til Sommerløpet som går gjennom byen 15. juni. De løper sammen en gang i uken for å få trent på samarbeidet. Ellers trener de hver for seg når det kommer til kondisjon.

- Hva er målet deres for Sommerløpet?
- Det er viktig for meg å ikke sette noen tidsmål, sier Christian. Dette kan stresse både meg og Sunniva, og kan øke risikoen for en ulykke.

Markens gate: Sunniva og Christian manøvrerer seg gjennom Markens gate
 Foto: Emilie Mannsåker

Markens gate: Sunniva og Christian manøvrerer seg gjennom Markens gate Foto: Emilie Mannsåker


De har bygd opp en tillit til hverandre opp gjennom de siste årene som skaper et godt og trygt samarbeid for begge parter.

Da Sunniva var ferdig å studere, valgte hun å fortsette å være ledsager for Christian.
- Det tok jeg ikke som en selvfølge, men jeg setter utrolig stor pris på det, sier Christian smilende.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.