Organisasjonen Wayback holder til på Villa Groheim i Kristiansand. Det er en samlingsplass for medlemmer med soningsbakgrunn.

- Vi er i kontakt med cirka 50 personer i løpet av et år. Det er ganske mange. Og dessverre faller veldig, veldig mange av dem tilbake til rus og kriminalitet, forteller Otto Pedersen i Wayback.

Han har selv erfaringer fra både rus- og kriminalitetsmiljøet. Da han ble rusfri fikk han et engasjement for institusjoner som hjelper rusmisbrukere og kriminelle. Senere meldte han seg inn i Wayback.

- For å være fadder her, må man ha erfaringer med seg, forteller han.

 

Ruste seg som 12-åring

Pedersen hadde et tidlig møte med rusen. Han forteller at det var et ønske om oppmerksomhet.

- Jeg begynte å ruse meg som 12-åring. Jeg var en urolig gutt på skolen og søkte oppmerksomhet. Det fikk jeg jo da jeg lagde spill-lopper, men bare på en negativ måte. På den måten ble jeg litt annerledes. Jeg hadde en oppvekst som gjorde at jeg hadde dårlig selvtillit. Så møtte jeg rusen som gjorde meg til en annen person. Det var en demning. Det gav meg alt jeg ikke hadde fra før. Det første rusmiddelet jeg møtte, var alkohol.

For ungdom er det ikke vanskelig å skaffe alkohol. Pedersen nevner at det heller ikke var et problem for ham.

 

LES OGSÅ: "Synes ungdom begynner å drikke for tidlig".

 

Fra alkohol til rus

Pedersen forteller at det neste steget fra alkohol, var dop.

- Etter hvert traff jeg narkotika. Så ble det kriminalitet. Første gang jeg satt inne i varetekt, da var jeg 14 år. Jeg hadde ikke grenser, så samfunnet var nødt til å reagere.

Når han først hadde begynt med tunge rusmidler, prøvde han det meste.

-  Jeg kan ikke komme på noe jeg ikke har prøvd. Det var veldig lett å skaffe dop.

 

Møter dem ved porten

Wayback fungerer som et støtteapparat for de innsatte allerede før de slipper ut av soningen. (LES OGSÅ: "Lavterskeltilbud setter opp teaterstykke på Kilden".)

Otto Pedersen nevner et opplegg hvor man kan komme rett inn i programmet før man er ferdig med soningen.

- Da kan vi bli kjent med dem mens de sitter inne. Når de slipper ut av fengselet, kan vi stille opp for dem og ta imot dem når de kommer ut porten. Tiden når de slipper ut er den viktigste. Det er da de velger hvilken vei de vil gå.