Lite å frykte

[img202059_2RM]

Bonde Per Gunnar Follaug er positiv til endringen, men tror ikke de nye regelendringene vil føre til merkbart økning i kjøringen med store maskiner her. Men det vil variere mellom distrikter. Det koster både tid og penger å kjøre over store avstander, og de fleste bønder ønsker å leie jorder nærmest mulig gården. I distikter som for eksempel Rogaland og Hedmark kan nok heller vegtransporten langs vegene bli merkbart større. Det begrunner han i at der er landbruksnæringa har et annet omfang og tradisjoner enn områder som blant annet Agder og Telemark.

Landbruksentreprenør Torbjørn Høye på Nodeland har heller ikke tro på noen endringer i trafikkmengden på grunn av denne regelendringen. Han ser det mer som en klargjøring av tidligere regler. Han kan fortelle at han mange ganger har blitt stanset av Statens Vegvesen når han har kjørt med kalkingsvogn etter traktoren, men alltid fått kjøre videre etter å ha blitt kontrollert. En kalkingsvogn med store dekk ruver mye, men er nok mindre enn den ser ut til. Høye kan fortelle at han prøver å unngå rushtrafikken på E18 og E39 så langt det lar seg gjøre. - Jeg vil heller bruke tiden på jordet i stedet for å stå i kø, sier han.

Slik er de nye reglene

Reglene for bruk av kjøretøy blei det gjort noen mindre endringer som kanskje kan føre til noen utfordringer i trafikken. Den generelle lengdebegrensningen for vogntog i Norge er 19,5 meter og 2,55 meters bredde for alle kjøretøyer. Utover dette kreves det dispensasjoner.

Det var bladet Bedre Gardsdrift som først kunne melde at disse reglene var blitt lempet på. Mye har endret seg i landbruket siden Gråtassen inntok bygdene i Agder, og hesten blei pensjonert. Traktorer og maskiner har blitt større, og bøndene leier jord som befinner seg lengre unna gårdene. Maskiner og utstyr er blitt avanserte og kostbare. Derfor er det blitt mer og mer vanlig å leie inn entreprenører til å utføre mye av arbeidet på åkrene. Frem til nå har bøndene hatt en generell dispensasjon til å kjøre med traktorer påmontert redskaper på inntil 3,5 meter hvis kjøreavstanden har vært under 34 km. Nå er denne avstanden økt til 50 km i luftlinje. Inntil 1990 var denne grensen 5 km.
Frem til nå har entreprenører som utfører arbeid på landbrukseiendommer måtte følge reglene til lastebiler, altså 2,55 meter. Men fra nå kan også de forholde seg til de samme reglene som bønder. Med landbruksentreprenører menes personer eller virksomheter som utfører maskinelt arbeid i andres gårdsdrift.

-Det er bra! 

[img202059_3RM]

Bonde og tidligere landbruksminister for Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, er også positiv til regelendringene. Riis-Johansen driver gårdsbruk i Skien med melkeproduksjon. Han sier det vil bli enklere å drive landbruk og at det er en god og praktisk forbedring. Heller ikke han tror det vil bli en stor økning av store traktorer langs vegene.

Mange trafikanter kan føle en frykt når de møter store maskiner langs vegene. Er en slik frykt berettiget? - Det er et stort ansvar å kjøre etter veien med store maskiner. Jeg skjønner derfor veldig godt at mange synes det er krevende å møte store vogntog, traktorer osv. Dette betyr at all slik ferdsel må skje med den største varsomhet og at en tar nødvendige hensyn som sjåfør på slike kjøretøy, sier Riis-Johansen.

Flere organisasjoner innen landbruket har i flere år jobbet for å endre disse reglene. I 2009 ble den første arbeidsgruppen opprettet av Samferdselsdepartementet i denne saken, da Riis-Johansen fortsatt var statsråd. Denne regelendringen ble iverksatt som en av de aller siste før FrP gikk ut av regjeringen for tre uker siden. Når Riis-Johansen blir spurt om hans tanker ved at dette var den siste hilsen fra FrP til landbruket, svarer han: -Jeg håper og tror at Jon Georg Dale synes dette var en viktig sak å få orden på mens han hadde mulighet. Så litt ekstra engasjement i å få dette på plass før han sluttet var det nok. Det er bra!

Terje Riis-Johansen er nå fylkesordfører i Vestfold og Telemark. Men i denne saken uttaler han seg kun som bonde og tidligere statsråd.

Vogntoga blir også større

[img202059_4RM]

På et annet område som det samtidig er gjort endringer er lengdekrav til vogntog. Den generelle lengdegrensen er 19,5 meter, men på utvalgte strekninger økes tillatt lengde til 24 meter, meldte Lastebileierforbundet på sin nettside den 14.1.20. For Agder sin del er det E18 fra Kristiansand til Oslo med tilførselsveger til enkelte industriområder som blir berørt.

Dette har sin begrunnelse for å øke totalvekten på vogntoga og dermed få transportert mere gods per vogntog. Totalvekta kan dermed økes fra 50 til 60 tonn hvis vogntoget har 7 aksler eller mer. Når totalvekta økes, må vekta fordeles over lengre avstand så det blir mindre belastning spesielt på bruer. Tømmerbiler har for øvrig fulgt tilsvarene regler på sine utvalgte veger i en årrekke allerede.

Utfordrende

[img202059_5RM]

- Det er en utfordring når kjøretøyene blir tyngre, breiere og lengre, sier Paal Ove Sodefjed fra Trygg Trafikk Agder. Han minner om at Vegtrafikklovens §3 fortsatt vil gjelde, og at det påhviler føreren et mye større ansvar om å være aktsom og hensynsfull når kjøretøyene blir stadig større og tyngre. Det hevdes fra flere hold at større kjøretøy vil medføre færre kjøretøy på vegene, som er positivt for trafikksikkerheten. Sodefjed tror dette er en teori som ikke nødvendigvis gjør stort utslag i praksis.

På smale veier, som det er mange av i Agder, må en traktor med 3,5 meters bredde benytte hele vegbredden og kanskje vegskuldra med. Stadig lengre vogntog krever mere plass, spesielt i svinger og vegkryss. Selv om hastigheten er lav i disse tilfellene, påhviler det et føreren et stort ansvar når deler av venstre kjørefelt må benyttes, sier Sodefjed.

[faktaboks]