Maria Amelie har siden starten av september 2010 vært en del av det norske mediebildet. Hun blogger, og har skrevet bok. Boken ”Ulovlig norsk” har blitt en bestselger på kort tid, og avslører hvordan hun levde ulovlig i Norge i åtte år.

”Ulovlig norsk” gir oss et tilbakeblikk på Maria Amelies fortid der hun forteller om sin oppvekst i Kaukasus. Foreldrene sender henne til Moskva for hennes egen trygghet, og følger etter hvert med henne til Finland, der de søker asyl uten hell. De prøver deretter under falsk identitet å kjøre ulovlig over grensen til Norge, i håp om å få asyl. I Norge blir også asylsøknaden avslått, fordi familien ikke vil fortelle norske myndigheter hvorfor de søker asyl. Dette fører til at Maria Amelie og hennes foreldre begynner å leve en løgn, der de later som alt er normalt. Maria Amelie har fullført videregående skole, mastergrad i teknologi og vitenskapsstudier fra NTNU og har også jobbet som frivillig på festival.

Et dobbeltliv

Overraskende nok har hun oppnådd dette uten noen som helst form for identifikasjonspapirer.  Historien eskalerer mens Maria fortrenger sitt ulovlige opphold i Norge. Hun lever en løgn som norsk statsborger, fordi det er det hun ønsker være. Presset øker, og hun må takke nei til flere muligheter i livet på grunn av at hun verken har pass, bankkort eller personnummer. Hun lever en paradoksal tilværelse, hvor hun har to valg. Enten kan hun fortelle den hele og fulle sannheten offentlig, og risikere å bli tvangsreturnert til et land som er fremmed. Eller kan hun skaffe et falsk pass, og leve resten av livet sitt som en løgn med en fremmed identitet. Med boka ulovlig norsk har Maria Amelie valgt å stå frem med sin historie, som vi alle nå vet hvordan ender.

Engasjerende historie

Maria Amelie skriver med en utrolig innlevelse som gjør det umulig å ikke bli nysgjerrig. I første del av boken skriver hun i dagbokstil som vekker minner om tenårene. Hun skriver om forelskelse, identitet og venner i en sårbar og ungpikeaktig stil. Hun viser en evne til å vekke medfølelse via sin naive fortellerstemme og sin gripende historie. At hennes ungdomstid var så fjern fra normal, gjør at jeg som leser ikke klarer å unngå å lese videre. Hennes tanker og følelser blir presentert på en oppriktig måte, fordi boka er som en dagbok. Hun skriver i en drømmende og nøktern tone, hvor hun ikke dramatiserer eller underdriver hva som skjer i hennes historie. Engasjerende er et ord som beskriver boka godt.

Mener hun er norsk

Maria Amelie klarer å tvinge leseren til å mene noe om hennes historie og situasjon, fordi hun er et av mange ansikt og historier bak de papirløse menneskene i Norge. I siste del av ”Ulovlig norsk” tar Maria Amelie en helomvending, og i kjent stil begynner hun å argumentere for hvorfor nettopp hun skal få bli værende i Norge. Siden hennes argumenter og tanker rundt egen identitet blir et overdøvende tema i boken, er det vanskelig å ikke føle empati for henne. Boka er et eksempel på hva som oppleves som urettferdig, fordi Maria må ta konsekvensene av sine foreldres avgjørelser. Videre gjør Maria Amelie en stor og modig fremvisning av hvorfor hun er en nordmann. Alt fra sin over gjennomsnittlige integrering i det norske kulturlivet og samfunn, til hvor mange mennesker i Norge som betyr mye for henne og omvendt. Hun gjør rede for ulike følelsesmessige grunner til at hun skal få bli i Norge, basert på at hun selv føler seg norsk nok. Hennes argumenter for et lovlig opphold i Norge er subjektive, og ikke konstruktive. Boka mister derfor litt styrke, med tanke på at forfatteren ikke graver dypt nok i norsk asylpolitikk og fakta, men heller fokuserer på følelser og synsing. Boka forviller seg inn i det sentimentale, og savnet etter refleksjon rundt norsk asylpolitikk og samfunn blir stort.

Provokasjon, empati og engasjement

Til tross for mye følelser, synsing og personlige meninger, er ”Ulovlig norsk” likevel en god bok, som virkelig setter ting i perspektiv. En bok som er verdt å lese, for å oppnå en mer nyansert oppfattelse av det norske samfunn og menneskene som lever i det. Et ansikt og en historie kan sette spørsmål ved norsk politikk, og ha evnen til å forandre meninger og synsvinkler. Maria Amelie har klart å vekke oppmerksomhet og debatt med sin virkelighet. Med ”Ulovlig norsk” som offentlig talerør har Maria Amelie vekket provokasjon, empati og engasjement. Det var trolig dette som også var poenget med forfatterskapet. Mest av alt har hun skapt muligheter for en bredere ramme av medfølelse overfor mennesker med vanskelig livssituasjon.

Boka får av meg terningkast 4.