Tyrkias historie

Det osmanske imperiet var et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker, og ble ikke oppløst før sentralmaktenes nederlag under Den første verdenskrig. Det hadde foregått en pågående undertrykkelse av rikets minoriteter, spesielt armenerne. Etter oppløsningen utviklet undertrykkelsen seg til folkemord. Armenerne ble utryddet, og kurderne stod igjen som den største minoriteten. Kurderne utgjorde store flertall i sør og øst i landet. Kurdiske grupper gikk i opprør mot tyrkisk herredømme, og dette pågår enda i dag.[faktaboks]

Tyrkia holdt seg nøytrale under Den andre verdenskrig, helt frem til i februar 1945 da de erklærte krig mot Tyskland, noe som førte til at landet ble medlem av FN. Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden etter krigen. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger.

[img168807_2LM]

15. juli 2016 ble det gjennomført et mislykket kuppforsøk som førte til at 230 mennesker ble drept. Nåværende president i Tyrkia, Recep Tayyip Erdoğan, erklærte dagen etter at situasjonen var under kontroll. Denne hendelsen førte til flere demonstrasjoner og terroraksjoner i landet. (Hentet fra: Wikipedia.com)

Situasjonen i dag

Landet har vært rammet av flere terrorangrep de siste årene, og det foregår for tiden en væpnet konflikt i sørøst-Tyrkia. Det har oppstått flere trusler overfor den tyrkiske stat, og det har også hendt at turistområder har blitt utsatt for slike trusler. Nordmenn som besøker landet blir oppfordret til å holde avstand fra politiske markeringer og demonstrasjoner, samt statlige institusjoner og bygninger, på grunn av at dette kan være aktuelle terrormål.

[img168807_3RM]

LES OGSÅ: Slik dekker norske medier Tyrkia

I Tyrkia er mellom 70 og 75 prosent av befolkningen muslimske tyrkere, og rundt 18 prosent er kurdere. Den kurdiske organisasjonen PKK har siden 1984 kjempet for selvstendighet, og de sørøstlige områdene som er dominert av kurdere er preget av vold og væpnede konflikter. Mellom ti og tretti tusen kurdere har mistet livet, og rundt tre millioner har blitt fordrevet fra landsbyene sine. (Hentet fra snl.no)

Journalistikk i Tyrkia

Når det kommer til situasjonen til journalister, så er Tyrkia det landet som fengslet flest journalister i 1026. Hele 259 tyrkiske journalister ble fengslet i fjor. Dette kommer frem i fjorårets årsrapport fra CPJ.

LES OGSÅ: «Verdens største fengsel for journalister»

Til tross for en begrenset ytringsfrihet er det mange både statlige og private aviser, TV-stasjoner og radiostasjoner i Tyrkia. Det er krevende å bedrive journalistikk i landet, blant annet på grunn av inngrep fra medieeierne for å holde seg inne med myndighetene. I tillegg går stadig vekk president Erdogan i søksmål mot journalister. (Hentet fra snl.no)

Nilas Johnsen, VGs korrespondent i Midtøsten, forteller at man som journalist må være ekstra forsiktig med sensitive temaer.

- Det er krevende og byråkratisk her, og man er underlagt en god del restriksjoner. Samtidig står man som utenlandsk korrespondent mye friere enn den lokale pressen, og myndighetene her er ikke så opptatt av hva som rapporteres hjem til et relativt sett lite land som Norge. Det er selvsagt viktig å være etterrettelig og mest mulig objektiv. Samtidig er Tyrkia et mye tryggere land å jobbe i enn nesten alle andre land i regionen, forteller Johnsen.

LES OGSÅ: Stadig vanskeligere for journalister å arbeide i Tyrkia

LES OGSÅ: Tyrkiske journalister lever 70 år tilbake i tid

Vestlig kultur

Tyrkia er et muslimsk land, hvor hele 98,2 prosent av befolkningen tilhører Islam. De gjenværende 0,2 prosentene er jøder og kristne. Den tyrkiske kulturen er derfor tydelig preget av religion, men likevel så er Tyrkia et land som er sterkt preget av vestlig kultur og tradisjoner. Dette skyldes utviklingen mot vestlig kultur som oppstod i Det osmanske riket, og som fortsatt pågår i dag.

[img168807_4LM]