Filmen forteller den sanne historien om kaptein Richard Phillips (Tom Hanks), som ble tatt til fange av somaliske pirater mens de kapret MV Maersk Alabama, det første amerikanske lasteskipet til å bli kapret på 200 år.

Det er en realistisk skildring av timene før og etter kapringen. Filmen soner seg inn på Richard Phillips sine erfaringer i dramaet, og det er en sterk historie som må bæres av en person, noe hovedrolleinnehaver Tom Hanks makter utmerket.

Filmen klarer også på imponerende vis å menneskeliggjøre de somaliske gisseltakerne, og deres egne moralske valg er en spennende del av filmens tematikk. Resultatet er en nyansert historie fullspekket av klaustrofobisk spenning.

Filmen er godt håndverk fra begynnelse til slutt, strippet for hollywoodske klisjeer. Filmens uforutsigbare vending ønskes kjært velkommen i en filmbransje som blir mer og mer forutsigbar.

Men filmen er litt for lang. 2 timer og 18 minutter blir i lengste laget – det er snakk om forholdsvis lite handling smurt utover ganske mye tid. Det finnes perioder i filmen hvor jeg blir sittende og kjede meg, bestanddelene som utgjør filmen blir for få og for like. Det blir for mye spenning over for lang tid. Og da blir det ikke spenning. (Et klimaks som varer i to timer kan ikke kalles klimaks.)

At historien er basert på en sann historie fra 2009 gir selvsagt filmen en ekstra dimensjon, og begrenser mulighetene for å forandre dens oppbygging. Filmen får omsider en verdig avslutning, mye takket være en god skuespillerprestasjon av Hanks.

Barkhad Abdi spiller gisseltakernes leder Muse, og gjør det på glitrende vis. Han viser seg som både brutal, sympatisk og smart gjennom filmen. Han er en god antagonist til Hanks.

Filmen er ingen «Forrest Gump», men en sterk firer og et høstbesøk på kino verdig.