En alminnelig samtalepartner

Samtaler: Studentprest Hans Jørgen Wennesland slår av en lengre prat med UiA-studentene Maria Renså (t.v) og Annette Aas Pedersen. (Foto: Paul André Sommerfeldt)
Den nye studentpresten på UiA ønsker å gjøre terskelen lavere for studenter som trenger noen å prate med.
Publisert: 07.02.2012 kl 15:36
- I løpet av årene har jeg lært at det er viktigere å lytte til hva folk har å si, mer enn å komme med mange svar, forteller den ferske studentpresten. Sørnett treffer ham en tidlig formiddag, på kontoret like bak universitetet. Selv om det er her Wennesland har sin base, ønsker han å være til stede blant studentene.
- Jeg vil være en man kan prate med. Om livet, men også om praktiske eller åndelige ting. En alminnelig samtalepartner.
Nye utfordringer
Wennesland er fersk i rollen som studentprest, men har mange år bak seg i lokalt meninghetsliv. Etter 8,5 år som sogneprest i Lund menighet, var tiden inne for et rollebytte. Dermed byttet han plass med Helge Smemo, tidligere studentprest.
- Vi gjorde et bytte, og avtalen er i første omgang på ett år. Jeg følte behov for nye utfordringer.
Høy terskel
Wennesland har et vennlig og godt blikk, men for mange kan terskelen være høy for å ta kontakt med presten. Det ønsker han å gjøre noe med.
- For mange kan det nok føles skremmende å gå til presten. Jeg vil gjerne vise at man ikke behøver å være redd for meg selv om jeg er prest. Det handler om å ikke ta sin egen rolle så høytidelig. Det er da man får kontakt med folk.
- Hvordan var overgangen fra kirkerommet til universitetet?
- I kirken er det jeg som har oppmerksomheten, mens her er jeg på andres premisser. For å nå folk tror jeg man må si ting så enkelt som mulig, være enkel og kortfattet.
- Trenger man en studentprest, da?
- Ja. Mange på universitetet er ensomme og kjenner seg alene. Jeg vet selv hvordan det føles å spise matpakken alene i lunsjen. Her ønsker jeg å være en støttespiller. I tillegg kan jeg be for folk eller lyse velsignelsen over de som ønsker det.
Religiøst mangfold
- Hva tenker du om det religiøse mangfoldet blant studentene?
- Universitetet er et multireligiøst sted. Det vil jeg prøve å møte med åpenhet. Jeg opplever kristendommen som en inkluderende religion. Jesus var utrolig inkluderende, og ikke redd for mennesker med en annen tro eller andre meninger. Jeg vil prøve å formidle trygghet og aksept for den man er, å gå i skyttergravene er destruktivt.
Wennesland har mange kloke tanker å komme med, og nevner TV-pastor Egil Svartdahl som en inspirasjonskilde.
- Han har en god evne til å ta de store tingene i livet og gjøre dem dagligdagse.
- Apropos daligliv, hva klarer du deg ikke uten gjennom en dag?
- Hmmmm... Jeg må ha min daglige dose med kaffe og trim. Jeg bor på andre siden av byen, og sykler til jobb. Det er viktig å være aktiv. Dessuten er jeg veldig glad i den gode samtalen.
- Er det noe mer du har lyst å tilføye, før vi tar turen opp i vrimlehallen?
- Det må bli at jeg ønsker å være en samtalepartner for alle, uansett bakgrunn. Mitt mål er å møte hver og en med repekt og åpenhet.
- I løpet av årene har jeg lært at det er viktigere å lytte til hva folk har å si, mer enn å komme med mange svar, forteller den ferske studentpresten. Sørnett treffer ham en tidlig formiddag, på kontoret like bak universitetet. Selv om det er her Wennesland har sin base, ønsker han å være til stede blant studentene.
- Jeg vil være en man kan prate med. Om livet, men også om praktiske eller åndelige ting. En alminnelig samtalepartner.
Nye utfordringer
Wennesland er ny i rollen som studentprest, men har mange år bak seg i lokalt menighetsliv. Etter 8,5 år som sogneprest i Lund menighet, var tiden inne for et rollebytte. Dermed byttet han plass med Helge Smemo, tidligere studentprest.
- Vi gjorde et bytte, og avtalen er i første omgang på ett år. Jeg følte behov for nye utfordringer.
Med tre voksne barn har også Wennesland hatt kontakt med studentmiljøet på hjemmeplan, i tillegg til 10 år som lærer på bibelskole.
Høy terskel
Wennesland ser langt fra skummel ut, men for mange kan terskelen være høy for å ta kontakt med presten. Det ønsker han å gjøre noe med.
- For mange kan det nok føles skremmende å gå til presten. Jeg vil gjerne vise at man ikke behøver å være redd for meg selv om jeg er prest. Det handler om å ikke ta sin egen rolle så høytidelig. Det er da man får kontakt med folk.
[img56517_2RM]
- Hvordan var overgangen fra kirkerommet til universitetet?
- I kirken er det jeg som har oppmerksomheten, mens her er jeg på andres premisser. For å nå fram til folk tror jeg man må si ting så enkelt som mulig, være enkel og kortfattet.
- Trenger man en studentprest, da?
- Ja. Mange på universitetet er ensomme og kjenner seg alene. Jeg vet selv hvordan det føles å spise matpakken alene i lunsjen. Her ønsker jeg å være en støttespiller. I tillegg kan jeg be for folk eller lyse velsignelsen over de som ønsker det.
Religiøst mangfold
- Hva tenker du om det religiøse mangfoldet blant studentene?
- Universitetet er et multireligiøst sted. Det vil jeg prøve å møte med åpenhet. Jeg opplever kristendommen som en inkluderende religion. Jesus var utrolig inkluderende, og ikke redd for mennesker med en annen tro eller andre meninger. Jeg vil prøve å formidle trygghet og aksept for den man er, å gå i skyttergravene er destruktivt.
Wennesland har mange kloke tanker å komme med, og nevner TV-pastor Egil Svartdahl som en inspirasjonskilde.
- Han har en god evne til å ta de store tingene i livet og gjøre dem dagligdagse.
- Apropos dagligliv, hva klarer du deg ikke uten gjennom en dag?
- Jeg må ha min daglige dose med kaffe og trim. Jeg bor på andre siden av byen, og sykler til jobb. Det er viktig å være aktiv. Dessuten er jeg veldig glad i den gode samtalen.
- Til slutt, ditt viktigste mål som studentprest?
- Det må bli at jeg ønsker å være en samtalepartner for alle, uansett bakgrunn. Mitt mål er å møte hver og en med respekt og åpenhet.
Magasin Vis flere
Forskere bak ny studie beregner 170 billioner plastpartikler ut i verdenshavene. I Norge slippes det 19 000 tonn med mikroplast ut fra norske kilder på land hvert år. Med mikroplast som en global forurensning finnes det heldigvis flere som kjemper mot marin forsøpling i Norge.
Nyheter Vis flere
Forskere bak ny studie beregner 170 billioner plastpartikler ut i verdenshavene. I Norge slippes det 19 000 tonn med mikroplast ut fra norske kilder på land hvert år. Med mikroplast som en global forurensning finnes det heldigvis flere som kjemper mot marin forsøpling i Norge.