Klargjør siden...
Sørnett

Når én skole reddes og en annen forsvinner:

Hvilke kriterier gjelder?

Fra venstre: Ida Kristine Moe, Caroline Sundstøl, Tone Eline Jensen
 Foto: Miriam Djaouat

Fra venstre: Ida Kristine Moe, Caroline Sundstøl, Tone Eline Jensen Foto: Miriam Djaouat

Mens Lindebøskauen skole er blitt fredet, er tre andre Kristiansand-skoler oversett i kampen mot sammenslåinger og nedleggelse. Foreldre og lokale politikere frykter at sammenslåingen vil ramme de mest sårbare elevene hardest.

Publisert:

Fiskå skole er foreslått nedlagt, mens barnetrinnet ved Karuss skole skal fordeles på Vågsbygd og Slettheia. Ungdomstrinnet skal samles på Karuss.

– For mange av barna er skolen et av de viktigste holdepunktene i livet. Å flytte dem til nye skoler midt i skoleløpet kan skape utrygghet og øker risikoen for at noen faller utenfor, sier en FAU-representant Tone Eline Jensen på Karuss skole.

Karuss ungdomsskole leverer gode resultater når det kommer til skolebidrag. Dette vil si at elever med svakere utgangspunkt gjør det bedre enn hva som kan forventes. Karuss er dessuten en 1-10 skole, og flere mener at denne løsningen er avgjørende for mange av elevene, spesielt for dem som kommer fra familier med sosioøkonomiske utfordringer.

- Skolen bruker de unike mulighetene som en 1-10 skole gir, og spiller på samspillet mellom små og store som lærer sammen. Resultatene av dette arbeidet gjør at skolen også er anerkjent nasjonalt. Om det blir en sammenslåing vil Karuss bli en ren ungdomsskole med 500 elever i alderen 13-16 år, og man ødelegger mye av det som i dag er kjernen i Karuss sin modell, sier Ida Kristine Moe.

Lindebøskauen skole nylig blitt fjernet fra lista over skoler som skulle legges ned. Begrunnelsen var blant annet trafikksikkerhet og økonomi, faktorer som også spiller en viktig rolle for skolene i Vågsbygd, men som ikke ser ut til å få like stor vekt i beslutningsprosessen.

Karuss har jobbet målrettet med å skape et godt skolemiljø og forhindre utenforskap. Det er en av skolene i byen med høyest andel elever med innvandrerbakgrunn, og erfaring viser at en stabil skolestruktur er viktig for denne gruppen.

Karuss skole
 Foto: Miriam Djaouat

Karuss skole Foto: Miriam Djaouat

Klasserommet til 1. klasse, har ungdomsskoleelever behov for leke-hems?
 Foto: Miriam Djaouat

Klasserommet til 1. klasse, har ungdomsskoleelever behov for leke-hems? Foto: Miriam Djaouat

Ett av argumentene for å bevare Lindebøskauen skole var trafikksikkerhet. Elevene ville fått lengre skolevei, og bekymringer om økt trafikk og farlige skoleveier ble et viktig poeng i vurderingen.

Men nye skoleveier for barneskoleelevene i Vågsbygd, gjør at også elever fra Karuss og Vågsbygd står overfor en langt mer risikofylt skolevei etter sammenslåingen, speiselt på grunn av krysningen av Vågsbygd sentrum, der det er mye trafikk og vareleveranser til senteret,

Janina Vollset, FAU-leder ved Vågsbygd skole, understreker at trafikksikkerhet er en stor bekymring også for dem.

– Vågsbygd skole har kun rundt 50 ledige plasser, så vi tenker at mange barn som nå hører til Karuss, og som ved en sammenslåing vil tilhøre Slettheia, vil få en mye lengre skolevei helt fra 1. klasse. Det er vi imot, sier Vollset.

En annen viktig grunn til at Lindebøskauen ble «fredet» var økonomien. Skolen leverer gode økonomiske resultater, noe som bidro til at den ble fjernet fra lista over skoler som skulle legges ned.

Men Fiskå skole har i 2024 også levert gode resultat, likevel er den foreslått nedlagt. Dette vekker reaksjoner blant både foreldre og politikere.

– Hvorfor skal vi legge ned en skole som faktisk leverer gode resultater?, spør Svein-Harald Mosvold Knutsen fra Pensjonistpartiet.

MDG og Rødt har også stilt seg kritiske til nedleggelsen av Fiskå, blant annet fordi det har vært jobbet systematisk med ungdomsmiljøet i Vågsbygd.

– Vi mener at forebyggingsarbeidet best kan fortsette med en oversiktlig skolestruktur, sier Hildegunn Seip fra MDG.

I tillegg til å være en læringsarena, fungerer skolen som en sosial møteplass for barn og foreldre. Flere frykter at en sammenslåing vil svekke lokalsamfunnet, spesielt for familier som har mindre nettverk fra før.

Til tross for de sterke reaksjonene har det vært lite mediedekning av saken rundt Karuss, Slettheia og Vågsbygd. Sammenlignet med Lindebøskauen-saken, som fikk stor oppmerksomhet, har diskusjonen rundt disse skolene vært langt mer stille.

– Karuss blir omtalt som "den glemte skolen" og vi håper politikerne vil få øynene opp for hva de risikerer ved å legge ned Karuss barnetrinn, og ikke minst for hvilken verdi skolen i dag gir som en 1-10 trinns skole. Vi vet at det vi har i dag fungerer imponerende bra. La oss sikre at det forblir slik, forteller Ida Kristine Moe videre.

Forslaget om den nye skolestrukturen i Kristiansand vil få langsiktige konsekvenser for elever, familier og lokalsamfunn. Mange mener at hensynet til sårbare elever ikke har blitt vektlagt nok, og at argumenter som trafikksikkerhet og økonomi har blitt brukt selektivt.

Caroline Sundstøl (10), elev på Karuss skole.
 Foto: Miriam Djaouat

Caroline Sundstøl (10), elev på Karuss skole. Foto: Miriam Djaouat

Caroline Sundstøl (10) er hvert fall sikker i sin sak:
– Jeg vil fortsette å gå på Karuss!