På festningen er det duket til fest. Utallige fargerike kunstbilder pryder veggene og det er trangt om plassen. Nysgjerrige, kunstinteresserte og ivrige knipsere har møtt opp for å hylle kunstneren selv. Ordfører Arvid Grundekjøn åpner utstillingen, men må vike for vevre Pushwagner som tar mye plass til folks store begeistring.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=UehuoPVmPWQ[/youtube]

Fra hjemløs til millionær

Livet til Pushwagner har vært som et kunstverk man må studere litt for å forstå.  Komplisert, sørgelig og ubegripelig til tider. Mange penselstrøk skal til før man oppdager en vennlig, intelligent og sårbar person som elsker kunst og applaus. Alt annet har ikke Pushwagner noe til overs for.

[sniplet faktaboks]-   Jeg elsker applausen. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre uten. Min største tilfredstillelse er å vite at folk har et Pushwagner bilde hjemme hos seg selv. Ikke fordi det skal være verdt mer om et år, men fordi de faktisk gleder seg over å ha noe som jeg selv har laget, hengende over sengen sin.

Sin stjernestatus fnyser han av og forteller at han føler seg som en fis kvalt i skittent undertøy. En truse folk ikke vil kaste, men bruke om og om igjen. Pushwagner er kun hans syntetiske jeg, og av og til vil Push bare være Terje. Store folkemengder kan gjøre han nervøs, og da er det godt med noe som varmer i skrotten. Mange år som narkoman og uteligger har satt sitt preg på kunstneren og livet hans er som hentet ut fra et eventyr. Han er Askeladden som roter rundt i aska, til å bli helten som vinner hele kongeriket.

En temperamentfull gledesspreder

Kunstneren er i byen for å åpne utstillingen men også for å promotere dokumentarfilmen om seg selv. På en fullsatt Alladin kino inntar sørlendinger salen for å få et glimt inn i Push sin verden. Med høy champagnefaktor og løssluppen stemning, får en heldig vinner et maleri av sjefen selv. I den to timer lange filmen finnes det ikke et kjedelig øyeblikk. Her ser vi alt ifra raseriutbrudd, rettsak, sykling gjennom en brennede ring til nyresvikt forårsaket av en 6-ukers drikkebinge. For hovedrolleinnehaveren selv, var det en virkelighetsnær opplevelse å se seg selv på film. På godt og vondt.

- Denne filmen viser hvordan Pushwagner sløser bort sin genialitet; hvordan han lar seg bedra i vennskap og gjort til narr i kjærlighet. Hvordan han i to år som uteligger i rennesteinen, plutselig heises opp til stjernestatus, forteller Pushwagner i andrestemme. Med en sårbarhet i stemme og blikk som er til å ta og føle på. Even G. Benestad og August B. Hanssen  har fulgt Pushwagner tett i tre år. Det har vært tre morsomme, slitsomme og uforglemmelige år sier regissør Audun Hanssen.

-  Vi har ikke hatt lyst til å lage noen sirkusfilm. Men det er mange gøyale scener, fordi Pushwagner er en munnrapp kjeltring som er morsom. Men det ligger også en veldig sår historie i bunn der, som vi hadde lyst til å behandle med respekt.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=I-njgRN1mGE[/youtube]

[img43188_2RM]

Pushwagner har tatt kunstnernavnet sitt etter supermarkedets handlevogner og er på alle måter en merkelig skrue. Det kan man ikke komme bort ifra. Samtidig er han så morsom og folkekjær at alle vil ha en bit av mannen. Det kan fort bli for mye for oppmerksomhet, og da trekker han seg ofte vekk. Det er godt å bli likt, sier han, men å være i det konstante rampelyset er ikke noe for Terje Brofors.

-   Det er kunsten jeg brenner for, og den kommer uansett alltid først. Rett etter applausen, sier han med et stort tannløst smil.