Av: Paal Espen Hambre, kommunikasjonsdirektør i kriminalomsorgen

Det poengteres i artikkelen at lønnskostnadene i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har økt med 35 millioner kroner i perioden 2014-2020. At lønnskostnadene har økt gjelder imidlertid ikke bare KDI, men hele etaten. Altså hele kriminalomsorgen, inkludert regionene, hvilket omfatter straffegjennomføringsenhetene. Vi ga en tydelig oversikt over dette på e-post, men Sørnett velger likevel å kun nevne at lønnskostnadene har økt i KDI – og utelater dermed at det samme også gjelder hele resten av etaten. Dette bidrar etter vårt syn til en skjev saksfremstilling.

Sørnett fikk en relativt utførlig og detaljert forklaring knyttet til lønnskostnadene i KDI spesifikt. I den publiserte teksten er denne forklaringen redigert ned slik at den blir mindre dekkende. Det skaper i sin tur et mer tabloid inntrykk som nok er ment å understreke nettsidens «Undersøkende journalistikk»-vignett, men samtidig faller dessverre viktige nyanser fra det svaret vi ga bort. Blant annet at en sentral faktor i KDIs kostnadsvekst utgjøres av 10-11 eksternt finansierte årsverk, det vil si årsverk som regnskapsmessig er tatt med i de 35 millionene det henvises til, men som i realiteten finansieres av andre enn kriminalomsorgen, og derfor ikke belaster våre budsjetter annet enn på papiret. Eksempelvis UD- og EØS-finansierte internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet til Øst-Europa og USA. Korrigerer man for dette, blir økningen i lønnskostnader vesentlig mindre enn 35 millioner.

I tillegg informerte vi om større prosjekter som utvikling og innføring av nytt, gjennomgående etatssystem som skal erstatte de eldre systemer som fortsatt er i bruk. Dette utgjør 5-6 årsverk i utviklings- og implementeringsperioden, men vil altså ikke representere en varig økning. Med andre ord en vesentlig opplysning, men igjen registrerer vi at vår svar har blitt kuttet på vei til ferdig sak. For øvrig kan vi legge til: At lønnskostnader øker over tid er også en naturlig følge av den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, og er i seg selv lite oppsiktsvekkende. 2014 var for øvrig direktoratets første fulle driftsår, og etter hvert som en organisasjon bygges opp vil det nødvendigvis også måtte gjenspeiles i kostnadsbildet.

Videre pekes det i artikkelen på at KDIs arbeid med å forberede en mulig tonivå-organisasjonsmodell for kriminalomsorgen også har ført til økt bemanning og økte kostnader. Tonivåmodellen ble nedstemt i Stortinget tidligere i år. Likevel er det grunn til å påpeke at når Justis- og beredskapsdepartementet gir KDI i oppdrag å utrede og forberede en slik mulig endring, så er det KDIs plikt å gjøre dette, også når det medfører at bemanningen må økes. Heller ikke dette fremkommer av artikkelen.

Etter vårt skjønn er Sørnetts artikkel gjennomgående unyansert og gir et lite dekkende bilde av forholdene i kriminalomsorgen. Det er synd, fordi det bidrar til å tilsløre alt det gode arbeidet kriminalomsorgens ansatte gjør hver eneste dag, under til dels meget krevende arbeidsforhold, og hvor kombinasjonen av kutt og nye oppgaver har skapt et misforhold mellom budsjett og kostnader.