Vi jobber alltid med bærekraft - og i alt vi gjør. Som sparebank har vi et selvstendig ansvar for å bidra til samfunnsutviklingen i landsdelen vi er en del av, og som bank har vi betydelige muligheter for å omdirigere kapital og finansiering fra miljøskadelige til grønne aktiviteter, forteller Eva Kvelland, direktør for kommunikasjon i Sparebanken Sør til Sørnett.

[img243219_2RM]

- Det handler om fremtidige generasjoner og om en verden der klimaendringer truer livsgrunnlaget vårt.

Når forskere sier at det haster mer enn noen gang, så er det en viktig påminnelse om at vi balanserer på en knivsegg. Bærekraft er det viktigste grunnlaget for alt de gjør i Sparebanken Sør, uavhengig av dommedagsklokken, forteller Kvelland.

Sparebanken Sør sin strategi for bærekraft tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og setter tydelige mål om hvordan både egen drift, utlån og investeringer, og deres forhold til leverandører og samarbeidspartnere skal sørge for å redusere klimautslippene og begrense skade på natur og biomangfold, ivareta og styrke inkludering, mangfold og sosiale forhold, og etterleve relevante lover og internasjonale konvensjoner.

Hvilke langsiktige mål har dere satt dere?

- To viktige mål er klimautslipp fra egendrift, der målet er 55% reduksjon i 2030 og netto utslipp i 2050. Og klimautslipp fra utlån og investeringer, der målet er 40% reduksjon i 2030 og nettoutslipp i 2050.

Klimaendringer

Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet holder nå på å avslutte en rapport der han summerer opp mye av det en vet om effekter av klimaendringer på nordiske havområder.

[img243219_3LM]

I prosjektet som Havforskningsinstituttet har sammen med svenske og danske kollegaer ser de både på fysiske endringer (temperatur, havstrømmer og havnivå) og biologi.

Noe av det som kommer klart frem er at hvor store endringene blir fram til for eksempel år 2100 avhenger av hvor mye drivhuseffekter vi slipper nå og de kommende ti-årene.

- Klarer vi å begrense utslippene så vil ting stort sett gå bedre

Hvordan ser dagens og fremtidens klima ut for Norge?

Ottersen sier at vi ser endringer i havet også i norske havområder, men at vi ikke er i nærheten av noen "dommedag". Norge kommer bedre ut av klimaendringer enn de fleste andre land, både fordi det i utgangspunktet er kaldt her og fordi vi er rike og har ressurser til tiltak.

Likevel, fortsetter vi globalt å slippe ut drivhusgasser så vil det få store negative følger. Noe av det vi i deler av landet kommer til å merke klarest er at havnivået stiger. Dette fordi varmere vann tar mer plass enn og fordi is og snø på land smelter, særlig på Grønland og i Antarktis hvor det er mye is.

- Om 50 år vil bygninger som i dag står nær vannkanten bli delvis dekket av vann og mer utsatt for stormer. Byer som Stavanger og Kristiansand vil bli hardere rammet enn Oslo.

Kristiansand ligger slik at det blir forholdsvis høy vannstandøkning, man regner med rundt 76 cm fram til 2090.  De siste årene har Havforskningsinstituttet sett at det står dårlig til med mange av fiskeartene nær kysten. Dette har noe med klima å gjøre, men også for mye fisking og forurensning.

Ved midnatt går kloden under

I 1947 ble dommedagsklokken stilt for første gang. Symbolikken er at jorden vil gå under når klokken slår midnatt. Klokkeslettet er derfor en indikator på hvor nærme vi er undergangen av jorda. Når klokken blir stilt fremover skyldes det menneskeskapte katastrofer, som krig og klimaendringer.

Positivt og negativt

[img243219_4RM]

Sørnett har tatt praten med Alexander Ruser, professor ved Department of Sociology and Social Work UiA. Han har tidligere uttalt seg om dommedagsklokka, vi lurer på hans tanker rundt den symbolske klokken.

- På den ene siden er dommedagsklokken et fint retorisk virkemiddel for å gjøre folk oppmerksomme på hvor pressende problemer som klimaendringer er. På den andre siden, så hjelper den med å skjule sosiale og økonomiske ulikheter.

Klimaendringer er et globalt problem, men ikke alle vil lide det samme. Holland og Bangladesh er truet av stigende havnivå, men Nederland har kunnskapen og den økonomiske makten til å beskytte Sine verdier mye bedre. Norge er påvirket av klimaendringer, men står ikke overfor katastrofale avlingssvikt og hungersnød som enkelte land i Afrika.

Nominert for sin rolle som klimaaktivist

Cinta Hondsmerk fra Stavanger ble en kjent klimastreiker etter hun i 2019 sto utenfor Domkirken i Stavanger med et pappskilt i hendene, tre timer hver dag.

[img243219_5LM]

Forskere bak organisasjonen Bulletin of the Atomic Scientists pekte i tillegg til Ukraina-krigen, på klimaendringene og forvitringen av globale normer og institusjoner som trengs. da Sørnett spurte Hondsmerk om dommedagsklokken, hadde hun dette å si.

- Det er jo ikke noe man ønsker å tenke på, det er bekymringsvekkende. Jeg ønsker at folk skal være innstilte på at en dommedag kan komme. ved å være innstilte håper jeg at folk engasjerer seg og får mot til å kjempe for klimaet.

D2 og dagens Næringsliv kårer 30 ledestjerner under 30 som de mener vil gjøre verden til et bedre sted. Hondsmerk ble i 2022 nominert for sitt arbeid og styrke som klimaaktivist.