- Jeg skrev en kronikk om at Norge er verdens beste land å bo i. For etniske nordmenn. Denne kronikken ble publisert på NRKs nettsider i 2014. Det gikk ikke lang tid før det smalt i kommentarfeltet. Det var jeg overhodet ikke forberedt på, forteller Erika Erdos.

Erika har bodd i Norge siden 2008. Hun flyttet til Norge som student fra Romania, og ble fort en engasjert og nysgjerrig student. - Jeg har alltid hatt sterke meninger, og vært interessert i politikk, samfunn og filosofi. Jeg hadde lenge et sterkt ønske om å inn i politikken, forteller Erdos. Hun var ikke forberedt på at hennes meninger plutselig føltes ut som personangrep. Erika forteller at kommentarene fort gled over i rasisme og hat.

"Du har vel bodd i et telt"
- Det kokte. Det var mye hat, men også empati. Jeg fikk også flere private meldinger på Facebook og på mail, i tillegg til det som står på NRK, forklarer hun.

Kommentarer som "Du har vel bodd i telt der du kommer fra", eller "Ha deg tilbake dit du kommer fra", er bare noe av det som står i kommentarfeltet på denne kronikken. Det er både personangrep og direkte sjikane flere steder. Erika tror  mange ikke har den mentale styrken som kreves for å takle hetsingen.

- Det er trist at folk ikke klarer å diskutere sak. Jeg er bekymret for unge mennesker med engasjement. Det er ikke alle som tør å mene noe, eller å stå opp sine egne meninger. Da mister vi mange stemmer, og ytringsfriheten knebles. Du henger deg fort opp i de fæle kommentarene, sier hun.

- Det er så mange viktige stemmer som ikke blir hørt. Det er urettferdig at man må tåle rasisme og hat for å mene noe. Alle tåler ikke slikt, sier Erika.
- Jeg lurer på hvordan politikerne takler alt sammen. De er sterke som ikke knekker av alt det fæle de får, legger hun til.

Retten til ytring, eller friheten til det?
Erika er opptatt av ytringsfriheten. Norge er et land hvor man har gode muligheter for å ha egne meninger på de fleste plattformer. Erika mener det er forskjell på ytringsfrihet og ytringsrett.
- Ytringsfriheten er virkelig under press i dag. Det er ikke alle kommentarer som burde ha rett til å være i det offentlige. Mange av dem er hat og rasisme, og noen ytringer bryter til og med loven. Problemet er at det er alt for lett å gjemme seg bak en skjerm, hvor mange misbruker retten til å ytre seg, forklarer hun.

"Det er mange viktige stemmer som ikke blir hørt"

- Å stenge kommentarfeltene blir sensur
Erika er, tross netthets og hatprat, tydelig på at vi trenger kommentarfelt. Hun mener ytringsfriheten avhenger av at folk har et sted å diskutere, mene og lese synspunkter.

- Hvis man tenker å stenge ned kommentarfeltene blir det blir sensur. Hvis man filtrerer kommentarer, det blir sensur. Hvis man straffer de som kaster styggheter mot andre, det blir sensur og forfølgelse, mener Erika. 

Hun tror mye av løsningen for å moderere og gjøre noe med nettmobbing, hetsing og hat ligger i å bevisstgjøre unge mennesker så tidlig som mulig.

- Det eneste vi kan håpe er at hatretorikken kan reduseres gjennom opplæring og bevisstgjøring av brukeren. Helst fra ung alder. Det å ha kampanjer og formidling av informasjon om temaet kan også hjelpe, mener Erdos. 

[img191027_2RF]

Hun trekker frem Europarådets kampanje «No hate speech movement». - Kanskje vi kunne fått til noe lignende? Kampanjer, og formidling av informasjon hjelper folk til å forstå bedre, tror Erika. 

Kommentarfelter er viktig
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, er enig med at kommentarfeltene bør bestå.
- Det er viktig å ha kommentarfeltene. Hvis vi stenger ned våre kommentarfelter i Fædrelandsvennen, hvor skal folk da kunne diskutere lokale saker? Ljøstad forteller at dette er hovedgrunnen til at Fædrelandsvennen beholder sitt kommentarfelt.

Stengte flere kommentarfelt av praktiske grunner
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk, forteller til Sørnett at NRK har fjernet kommentarfelt i nettavisen, fordi det var vanskelig å modere.  - Det ble i lengden vanskelig å modere kommentarfeltene på en ordentlig måte. Det ble rett og slett vanskelig å holde oversikten, sier Kalbakk. Videre sier han at Facebook og Ytring ble de nye plattformene hvor de følte på en større kontroll i forhold til moderering.
- Stengingen av kommentarfelt i nettavisen handlet om spam og unødvendige og avsporende kommentarer, ikke nødvendigvis netthets, sier Kalbakk.

Hva tenker du om slike som Erika. Hun ble hengt ut. Ingen av kommentarene ble fjernet. Hva tenker du om det?

- Det er jo leit å høre at hun ble utsatt for hets på våre sider, og det ble ikke rydda opp i. Det må vi bare beklage, sier Kalbakk.  Han forteller at NRK stadig jobber med å gjøre modereringen bedre, og at kommentarfeltene skal være så saklige som mulig.

- Vi prøver å gjøre noe med dette. Vi jobber med krav om at de som kommenterer med ufint språk, brudd på loven eller oppfordrer til det, skal fjernes så fort som mulig, forklarer etikkredaktøren.

Er moderering sensur?
Kallbakk forklarer at NRK er et redaktørstyrt mediehus, og er pålagt å følge det etiske regelverket i Vær Varsom plakaten. Dette setter NRK i en rolle som pålegger dem å fjerne innhold som bryter med god presseetikk så snart som mulig.

- Når vi fjerner innhold som bryter med det etiske regelverket, ivaretar vi redaktøransvaret, og det er noe annet enn sensur. Den som vil ytre seg og mene ting, som går utover de rammene som VVP gjør, de kan ytre seg andre steder.

- Folk må rett og slett lære seg å diskutere sak og ikke person. Det blir ofte for mye avsporinger, legger Ljøstad til.

Ikke la de unge stemmene stilne
Erika håper at mediene kan strekke ut en behjelpelig hånd til de som får kommentarer og meninger på trykk.

- Jeg tror det hadde hjulpet meg, hvis media hadde vist litt omtanke. At jeg kunne vært bedre forberedt på at det ville komme mye kommentarer. Jeg hadde følt meg mindre alene hvis media hadde fulgt meg opp underveis og litt i etterkant av publisering, forklarer hun.

Erika valgte å ikke engasjere seg noe mer i politikken.
- Jeg er heldigvis eldre i dag, og jeg hadde nok taklet det bedre nå. Jeg bare håper unge mennesker får bedre oppfølging, og at de slipper å stå i det alene nå, sier hun.

Hvis du skulle gitt et råd om hetsing og nettmobbing til 15 år gamle Erika. Hva ville du sagt?

- Finn deg en mentor kanskje. En du kan se opp til, og som kan hjelpe deg med råd. Hvis du ikke står opp for dine egne meninger, er det ingen som vil høre deg. Du blir helt usynlig i store bestemmelser. Din stemme er viktig!

Hva tenker politikere i byen om netthets? Hva med lokalavisas kommentarfelter?
Her kan du se videoreportasje med lokale politikere og Fædrelandsvennens redaktør: