Klargjør siden...
Sørnett

En alminnelig samtalepartner

Samtaler: Studentprest Hans Jørgen Wennesland slår av en lengre prat med UiA-studentene Maria Renså (t.v) og Annette Aas Pedersen. (Foto: Paul André Sommerfeldt)

Samtaler: Studentprest Hans Jørgen Wennesland slår av en lengre prat med UiA-studentene Maria Renså (t.v) og Annette Aas Pedersen. (Foto: Paul André Sommerfeldt)

Den nye studentpresten på UiA ønsker å gjøre terskelen lavere for studenter som trenger noen å prate med.

Publisert:

- I løpet av årene har jeg lært at det er viktigere å lytte til hva folk har å si, mer enn å komme med mange svar, forteller den ferske studentpresten. Sørnett treffer ham en tidlig formiddag, på kontoret like bak universitetet. Selv om det er her Wennesland har sin base, ønsker han å være til stede blant studentene.

- Jeg vil være en man kan prate med. Om livet, men også om praktiske eller åndelige ting. En alminnelig samtalepartner.

Nye utfordringer

Wennesland er fersk i rollen som studentprest, men har mange år bak seg i lokalt meninghetsliv. Etter 8,5 år som sogneprest i Lund menighet, var tiden inne for et rollebytte. Dermed byttet han plass med Helge Smemo, tidligere studentprest.

- Vi gjorde et bytte, og avtalen er i første omgang på ett år. Jeg følte behov for nye utfordringer.

Høy terskel

Wennesland har et vennlig og godt blikk, men for mange kan terskelen være høy for å ta kontakt med presten. Det ønsker han å gjøre noe med.

- For mange kan det nok føles skremmende å gå til presten. Jeg vil gjerne vise at man ikke behøver å være redd for meg selv om jeg er prest. Det handler om å ikke ta sin egen rolle så høytidelig. Det er da man får kontakt med folk.

- Hvordan var overgangen fra kirkerommet til universitetet?

- I kirken er det jeg som har oppmerksomheten, mens her er jeg på andres premisser. For å nå folk tror jeg man må si ting så enkelt som mulig, være enkel og kortfattet.

- Trenger man en studentprest, da?

- Ja. Mange på universitetet er ensomme og kjenner seg alene. Jeg vet selv hvordan det føles å spise matpakken alene i lunsjen. Her ønsker jeg å være en støttespiller. I tillegg kan jeg be for folk eller lyse velsignelsen over de som ønsker det.

Religiøst mangfold

- Hva tenker du om det religiøse mangfoldet blant studentene?

- Universitetet er et multireligiøst sted. Det vil jeg prøve å møte med åpenhet. Jeg opplever kristendommen som en inkluderende religion. Jesus var utrolig inkluderende, og ikke redd for mennesker med en annen tro eller andre meninger. Jeg vil prøve å formidle trygghet og aksept for den man er, å gå i skyttergravene er destruktivt.

Wennesland har mange kloke tanker å komme med, og nevner TV-pastor Egil Svartdahl som en inspirasjonskilde.

- Han har en god evne til å ta de store tingene i livet og gjøre dem dagligdagse.

- Apropos daligliv, hva klarer du deg ikke uten gjennom en dag?

- Hmmmm... Jeg må ha min daglige dose med kaffe og trim. Jeg bor på andre siden av byen, og sykler til jobb. Det er viktig å være aktiv. Dessuten er jeg veldig glad i den gode samtalen.

- Er det noe mer du har lyst  å tilføye, før vi tar turen opp i vrimlehallen?

- Det må bli at jeg ønsker å være en samtalepartner for alle, uansett bakgrunn. Mitt mål er å møte hver og en med repekt og åpenhet.

- I løpet av årene har jeg lært at det er viktigere å lytte til hva folk har å si, mer enn å komme med mange svar, forteller den ferske studentpresten. Sørnett treffer ham en tidlig formiddag, på kontoret like bak universitetet. Selv om det er her Wennesland har sin base, ønsker han å være til stede blant studentene.

- Jeg vil være en man kan prate med. Om livet, men også om praktiske eller åndelige ting. En alminnelig samtalepartner.

Nye utfordringer
Wennesland er ny i rollen som studentprest, men har mange år bak seg i lokalt menighetsliv. Etter 8,5 år som sogneprest i Lund menighet, var tiden inne for et rollebytte. Dermed byttet han plass med Helge Smemo, tidligere studentprest.

- Vi gjorde et bytte, og avtalen er i første omgang på ett år. Jeg følte behov for nye utfordringer.

Med tre voksne barn har også Wennesland hatt kontakt med studentmiljøet på hjemmeplan, i tillegg til 10 år som lærer på bibelskole.

Høy terskel
Wennesland ser langt fra skummel ut, men for mange kan terskelen være høy for å ta kontakt med presten. Det ønsker han å gjøre noe med.
- For mange kan det nok føles skremmende å gå til presten. Jeg vil gjerne vise at man ikke behøver å være redd for meg selv om jeg er prest. Det handler om å ikke ta sin egen rolle så høytidelig. Det er da man får kontakt med folk.

[img56517_2RM]

- Hvordan var overgangen fra kirkerommet til universitetet?

- I kirken er det jeg som har oppmerksomheten, mens her er jeg på andres premisser. For å nå fram til folk tror jeg man må si ting så enkelt som mulig, være enkel og kortfattet.

- Trenger man en studentprest, da?

- Ja. Mange på universitetet er ensomme og kjenner seg alene. Jeg vet selv hvordan det føles å spise matpakken alene i lunsjen. Her ønsker jeg å være en støttespiller. I tillegg kan jeg be for folk eller lyse velsignelsen over de som ønsker det.

Religiøst mangfold
- Hva tenker du om det religiøse mangfoldet blant studentene?

- Universitetet er et multireligiøst sted. Det vil jeg prøve å møte med åpenhet. Jeg opplever kristendommen som en inkluderende religion. Jesus var utrolig inkluderende, og ikke redd for mennesker med en annen tro eller andre meninger. Jeg vil prøve å formidle trygghet og aksept for den man er, å gå i skyttergravene er destruktivt.

Wennesland har mange kloke tanker å komme med, og nevner TV-pastor Egil Svartdahl som en inspirasjonskilde.

- Han har en god evne til å ta de store tingene i livet og gjøre dem dagligdagse.

- Apropos dagligliv, hva klarer du deg ikke uten gjennom en dag?

- Jeg må ha min daglige dose med kaffe og trim. Jeg bor på andre siden av byen, og sykler til jobb. Det er viktig å være aktiv. Dessuten er jeg veldig glad i den gode samtalen.

- Til slutt, ditt viktigste mål som studentprest?

- Det må bli at jeg ønsker å være en samtalepartner for alle, uansett bakgrunn. Mitt mål er å møte hver og en med respekt og åpenhet.