– Frivillige pensjonister er helt uvurderlig arbeidskraft, uten de kunne vi nesten ha lagt ned. Vi er generelt sett helt avhengie av frivillige for å gå rundt, og da særlig pensjonister ettersom det stort sett er de som bidrar hos oss, forteller Kaasa.

Ifølge Frivillighetsmelding 2018 for Kristiansand kommune står eldre og seniorer for den største andelen av frivillighet i helse- og sosialsektoren. Maren Toftenes, prosjektleder for «Prøveprosjekt med aktivitets- og nettverkskoordinator i sykehjem» i Kristiansand kommune, tror det er flere grunner til dette.

– Det å være frivillig i helse- og sosialsektoren kan gjerne oppleves som mer krevende enn i andre sektorer ettersom man må gi ekstra mye av seg selv, samt at det gjerne er tyngre oppgaver det er snakk om. Dette appellerer gjerne mer til eldre ettersom de generelt sett sitter på mer erfaring, perspektiv osv. enn yngre frivillige, samt at de kanskje i større grad ser verdien av det, forteller hun.

Frisk luft, mosjon og nye bekjentskap

[gallery type="slideshow" ids="180540,179968,179966,179965,179969"]

At frivillig arbeid kommer i mange former er ingen hemmelighet. Ifølge organisasjonen Frivillighet Norge defineres frivillig arbeid som «virksomhet, som for det vesentligste er basert på frivillige gaver/innsamlende midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål». 

Én gang i uka samles et titalls turglade seniorer med sekk på ryggen for å gå tur sammen. Seniorgruppa i DNT Sør har for mange blitt en populær møteplass og arena, og tiltrekker i gjennomsnitt 40-60 mennesker i alderen 65-85 år ut på tur hver eneste uke. I fjor hadde de jubileum - hele 1000 gjennomførte turer siden oppstart. Ellen Øyehaug (74) har vært frivillig i DNT Sør i seks år, hvorav det er det andre året hun er leder for seniorgruppa. I likhet med mange andre fikk Øyehaug plutselig mye tid til overs da hun ble pensjonist, og måtte derfor finne noe nytt å fylle dagene med. Hun har selv vokst opp i en familie som har vært engasjert i frivillig arbeid så lenge hun kan huske, men det var altså først da hun ble pensjonist i 2006 at engasjementet ble stort.

– Å bli frivillig var på mange måter et naturlig valg ettersom jeg har vært engasjert i dette tidligere og vet hvor mye man får igjen ved det, men også fordi jeg fortsatt var frisk og rask og ønsket å bruke noe av tiden min til noe fornuftig, forteller Øyehaug.

Som pensjonist begynte hun å gå tur sammen med ektemannen sin hver eneste dag. Stress og dårlig tid tilhørte plutselig fortiden. Den spreke turlederen har alltid vært opptatt av å trekke folk med i den sosiale sammenhengen – at ingen skal føle seg utenfor. Da hun innså at hun kunne kombinere dette, var valget enkelt.

– Ved å være frivillig hjelper man andre, men også seg selv samtidig. Ikke bare er det sunt og viktig med fysisk aktivitet, man får også mulighet til å bli del av et sosialt miljø med mennesker med samme interesser, forteller Øyehaug.

Ole Eidet (76) er enig med Øyehaug om at det må være det sosiale - å møte nye mennesker med samme interesser - som gjør at gleden og interessen ved å være frivillig er så stor blant så mange. I tillegg til å være med på turgruppene til DNT Sør, har han gjennom årene vært med på alt fra å bygge hytter og fikse broer til å være tillitsmann. Oppgavene har ikke latt vente på seg.

– Jeg er nok litt det man kaller et ja-menneske, forteller Eidet med et glimt om øyet, men jeg trives utrolig godt med dugnads-arbeid. Det er noe spesielt med stemningen og engasjementet blant de involverte når det ikke er penger, men det sosiale man drives av, utdyper han.

– En utrolig takknemlig «jobb»

[gallery type="slideshow" ids="180387,180392,180393"]

Frivillighet er en stor og viktig del av samfunnet vårt, og har i tillegg til en egenverdi for de enkelte frivillige sett å ha en merverdi for samfunnet som helhet. Dette kommer blant annet frem i rapporten Verdien av aktive seniorer av NyAnalyse, samt i Stortingsmelding 39 (2006-2007) Frivillighet for alle hvor det står at "frivillig sektor ... har avgjørende betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling". 

Dette har blant annet gjort seg tydelig for sykehusguidene ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, som mandag til torsdag er å finne bortenfor Servicetorget på sykehuset. Målet er å hjelpe pasienter og besøkende å finne frem, samt være en støtte i det som gjerne er en ellers stressende og sårbar situasjon for mange. Med svarte vester og store smil, er dette noe av det første man møter på som besøkende eller pasient ved Sørlandet sykehus. Det er bare litt over ett år siden tilbudet startet opp i regi av Sørlandet sykehus og Røde Kors, men det har allerede rukket å bli et svært populært tiltak blant både ansatte, frivillige og besøkende.

– De som kommer hit befinner seg gjerne i en stressende og sårbar situasjon. Å kunne tilby en slik ekstra service som det sykehusguidene er – en service som i utgangspunktet ikke er forventet men som er helt fantastisk å gi, er uvurderlig, forteller Kristin Oterholt Vårdal, enhetsleder ved Servicetorget ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Rundt 30 frivillige har i løpet av det siste året meldt sin interesse til å hjelpe med å guide folk rundt. Godt over flertallet er pensjonister. Én av de som har valgt å vie noe av tiden sin til dette er Else Aukland (64). Hun var selv med å starte opp tilbudet i mai i fjor, og er i dag en av aktivitetslederne. Hun synes det å være frivillig er utrolig givende.

– Det å være til glede og hjelp for andre mennesker gir meg utrolig mye. Å ha noe å gå til når man ikke lenger er i arbeid men fremdeles føler man har mye å gi og bidra med, er fantastisk, forteller Aukland.

– «Frivillighet er en ferskvare»

At den frivillige innsatsen settes pris på er tydelig. I anledning ettårs-markeringen av opprettelsen av sykehusguide ved Sørlandet sykehus ble det nylig stelt i stand en formell lunsj på Hotel Norge i Lillesand for sykehusguidene fra Kristiansand og Arendal.

I klippet nedenfor forteller Anne Grete Tellefsen Vhile, personalsjef ved Sørlandet sykehus, om hvilken verdi sykehusguidene har hatt og har for brukerne ved sykehuset. 

Ifølge frivillighetskoordinator i Røde Kors, Annette Sørlie Stray, er Røde Kors helt avhengig av å rekruttere pensjonister for å kunne drive med det frivillige arbeidet de gjør.

– Pensjonister har som regel stor livserfaring, mye kunnskap og kompetanse, og et genuint ønske om å være et medmenneske. Kombinasjonen av dette gjør de til en kjempe ressurs for frivillige organisasjoner, også for Røde Kors, utdyper Sørlie Stray.

Det er ikke første gang Aukland engasjerer seg som frivillig. I løpet av de siste tolv årene har hun vært innom flere ulike typer frivillig arbeid i Røde Kors. Hun synes det har vært fint å kunne bruke kunnskap og erfaring fra sin tid som lærer i de ulike oppgavene hun har møtt på gjennom vervene sine.

– Selv om jeg ikke er i jobb lenger, har jeg fremdeles mye å gi. Å kunne være der for noen som trenger det - når de kanskje trenger det som mest - er veldig fint, utdyper Aukland.

Ifølge Toftenes er det flere faktorer som er viktige når det kommer til hvordan kommunen bør tilrettelegge for å rekruttere flere frivillige eldre i fremtiden.

– Det viktigste er å være aktivt oppsøkende, og møte seniorene der de er. Det må være klare og tydelige kommunikasjonslinjer hva gjelder hvem man skal henvende seg til. Vi er avhengig av frivillig arbeid for at alt skal gå rundt, så det er også viktig at kommunen tenker over hva den kan gi tilbake til de frivillige i form av kurs o.l. avslutter hun.

[faktaboks]