Det er ikke til å komme unna at tiden har forandret seg. Med dagens konkurransepregede  forbrukersamfunn, har vi mistet oss selv litt. Butikker spyr ut med varer som ikke hører hjemme på denne årstiden. Julegodt i oktober og påskegodt i januar. Hva blir det neste? Sommerøl på brygga i mars? Nå handler alt om penger og vi har blitt mer kyniske. Jeg kan aldri huske at vi hadde julegodteri og julebrus framme i oktober når jeg vokste opp. Jeg har ingen minner fra barndommen der jeg hiver i meg marsipangriser og skyller det hele ned med julebrus i høstferien. Jeg kan faktisk ikke huske hva jeg gjorde i høstferien, men det er en annen sak. Jeg tror faktisk ikke at det fantes julebrus på min tid. Hvis det gjorde det, må det ha vært forbeholdt eliten. Vi på østkanten var heldige om vi fikk en mandarin i kurven når vi gikk julebukk. Skjedde det et mirakel og vi fikk en tier, ble den delt på fire og vi stakk ned på kiosken og kjøpte oss tyggis i lykkerus. Livet var mer simpelt og ukomplisert før. Jo visst fantes det blottere og andre skrullinger, men det bare lo vi av. Vi var ute til det ble mørkt, og ofte lagde vi middag selv når vi kom hjem fra barneskolen. Om det ble en loffskalk med mais på, så overlevde vi det også.

I min ungdom var det in å gå i joggeklær, og sminke var bestemors leppestift fra krigsårene.  Fila, Russel Athletic, Fruit of the Loom og 501 Levis, dominerte motebildet. Nå skal det helst være så trangt at man må legge seg ned for å få på buksa, og må åpne`n igjen for å spise. Trynet svømmer i brunkrem og øyebrynene er nappet som en regnbue. Vi hadde Sega og Commodore tvspill, men etter en times spilling, ble vi kastet ut. Nå finnes det dataparty der barn sitter en hel uke og spiller! Folk går til psykolog for spilleavhengighet og sosiale medier er blitt din beste venn.

Vi levde ute. Det er rart hvor mye gøy man kan finne på ute, bare man bruker fanatasien. Blindebukk, sisten, paradis, regndansen, boksen går, mørkegjemsel, epleslang, bølleringing og synging på huska. Nå må man kjeppjage barna ut og alt er kjedelig. "Det er ikke noe å finne på, vi kjeder oss", hører jeg ofte fra barn idag. De vil heller sitte inne og chatte på nettet, photoshoppe tullebilder og brette ut livet sitt på Facebook. Hustelefonen er døden nær og ingen husker telefonnummer i hodet lenger. Vi hadde mer tålmodighet og kunne spole en kasset tilbake for hånd, mens vi satt på en vcd fra videokiosken. Ingen hadde pc eller internet, og telefonkatalogen ble flittig brukt. Vi visste mye om mye, men det lærte vi på gata. Ikke fra nettet. Vi ble gatesmarte og selvstendige.

Ble ikke middagsmaten spist opp, ble den tvunget ned. Mat var for dyrt til å kastes, og torskerogn og crabstick var vanlig på skolenista. Nå kan man velge sjokolademelk istedet for vanlig melk på skolen. Barn forlanger pommes frites og pølser til middag, og mor står på kjøkkenet og lager tre middager. Lørdagsgodt har blitt hverdagsgodt, og månedslønn har blitt dagslønn. Nå skal småunger ha Iphone, Mac og Sydentur i julegave. Bursdagen skal helst holdes på McDonalds, Lekeland eller paintballbanen. Vi måtte ta til takke med et langbord satt opp i stua, og underholdning var pappa utkledd som klovn. Etter å ha hatt 19 stykker over på bursdag en gang, ble en fisk i akvariet spist opp, og huset nesten tent på. Alt som kunne gå galt, gikk galt og vi lærte oss en lekse. Året etter var vi åtte stykker, plassert i hagen, og alle fyrstikker og gjenlevendefisker ble gjemt.

Å ringe på dørklokka til en kompis uanmeldt, er helt uakseptabelt. Nå blir ikke døren lenger åpnet, men heller to øyne som stikker frem fra gardinene, med et blikk som sier pell deg vekk. Er det rotete i huset og oppvaksen ikke er tatt, er ingen velkommen. Hjemmet skal være hentet fra et Bonytt magasin. Plettfritt, skinnende og uvirkelig. Du skal helst ha en bensindrevet gressklipper og hagen skal bugne over av roser, begonia og andre " hagen min er perfekt, og det er livet mitt også" blomster. Vårt blomsterbed bestod av noen visne hestehov og andre viltvoksende buskvekster.

Nå skal det sies at jeg ikke er eldgammel, men en 83-modell, som av og til føler meg som en 50-åring. Det er vel kanskje sånn med alle? Vi føler oss aldri som den alderen vi faktisk er. Tenåringer tror de er voksne, og middelaldrende oppfører seg som tenåringer. Jeg er titt og ofte ned memorylane og skulle ønske jeg var barn igjen. En bekymringsfri hverdag uten regninger, ansvar og fordommer. Nå bryr vi oss mer om hva andre tenker om oss, enn vi bryr oss om hverandre. Alle skal hige etter perfeksjon, og vi fordømmer alle som ikke gjør ting akkurat slik som vi gjør det.

Julen var noe å glede seg til. Det var noe som ventet oss langt i det fjerne, og så plutselig dukket den opp. Sakte begynte gatene å bli dekorert med julepynt, og vi hadde juleverksted på skolen. Vi så på Jul i Skomakergata og alle hadde en appelsin med nellik hengene i vinduet. Julen var en magisk tid, og julesanger fra Bing Crosby kom fra høytalerne. Vi bakte pepperkaker rett før jul og pyntet treet lille julaften. Alle barna gledet seg til den store dagen og når den omsider var her, hadde vi koselige familiemiddager med tente lys og ribbe. Gavene var som nå; dagens høydepunkt. Men vi fikk ikke Ipad, flatskjermtv og Parachut jakker til 7.000 kroner. Vi ble sjeleglad for ski og skøyter, tegnesaker og dokker. Varme hjemmestrikkede ullsokker og bøker. Nå er folk sure, uhøflige og drittlei jula før den har begynt. Nå eksisterer det ord som julemas og julestress. Julegaver handles inn på salg i januar og spares, og julebukker får en dør slengt i trynet før de får avsluttet første vers av Glade jul.

Nå gleder man seg ikke lenger til jul, for den blir trengt på oss lenge før vi kommer i julestemning. Nå handler julen kun om å kjøpe, kjøpe, kjøpe, og alt det koselige har blitt borte. Om dette kun er fordi jeg har blitt voksen vet jeg ikke, i så fall vil jeg være barn igjen. Om noen dager er julesnacksen, julebrusen, juleølet, julepynten og julegardiner å se i butikkene. Som om vi trenger tre måneder på oss til å handle inn til julen. Begynner det på JUL og er dekorert med nisser og reinsdyr, så er det søren meg forbeholdt julen også! Likevel tror jeg de fleste ikke klarer å motstå juletingene når de kommer snikende. Jeg er også skyldig der. Likevel forbeholder jeg meg retten å klage på noe jeg selv medvirker til. Har nok vært et par ganger hvor jeg har spist meg lei på både marsipan, ribbe og pinnekjøtt lenge før julaften! Vi mennesker er vanedyr og vi er svake for påvirking. Likevel vil jeg tørre å påstå, at det ikke hadde vært savnet om de tok det vekk fra hyllene. Det man ikke ser, har man heller ikke lyst på. Nå blir det spennende å se om jeg klarer å motstå fristelsen i år også, eller om jeg faller for propagandaen. En ting er i hvert fall sikkert. Hvis alle slutter å kjøpe noe som har med jul å gjøre før det er desember, kan man kanskje snu denne ødeleggende trenden. Sammen er vi sterkere. Og jeg sier det igjen. Alt var bedre før. I hvert fall julen.