Man hører generelt lite til norske journalister i Mexico, og når det først rapporteres er det stort sett om narko-krigen eller om korrupte myndigheter, og det er rett og slett et realistisk bilde av journalistikken for utenlandske reportere i Mexico.

Utenriksreporter i NRK Anders Tvegård har jobbet i flere land i nord, mellom og Sør-Amerika. Han selv jobbet ikke med korrupsjon eller narko-kartellene, men om samfunnsutviklingen i landet. Selv om han jobbet med mildere saker i den forstand så var det ikke bare enkelt.

- Det er tidvis et tungt land å jobbe i. Mye avhenger av personlige kontakter/fixers kontakter og en kommer ikke enkelt inn på myndighets personer. Derfor blir storyene ofte basert på enkeltpersoner eller grupper/organisasjoner som vil stille opp. Flere vi snakket med, ville ikke snakke eller kritisere, før de fikk forsikringer om at dette var for norsk radio og tv, forteller han.

Mexico er også et områdebasert land, hvor noen områder er farligere enn andre. Selv der det skal være ganske trygt opplevde Tvegård at folk ikke var så lystne på å prate med han.

- Vi jobbet på Yucatan-halvøya, som fortsatt ses på som et relativt trygt sted, men selv der var de varsomme. Har ellers reist rundt i store deler av Mexico og det er områder jeg ikke ville vist meg med kamera selv på høylys dag, fortsetter han.

I de farligere områdene

Axel Støren Wedén, som har jobbet frilans i Mexico i flere år har arbeidet mer med narkokrigene, og situasjonen rundt det.

- Det er selvsagt en høyere risiko forbundet med å lage journalistikk fra Mexico enn fra Norge. Det har med sikkerhetsforbehold du må ta, hvor åpent du snakker om at du er journalist og ha gode avtaler når du er ute i felten, sier han til Sørnett.

Det preger helt klart arbeidsdagen din når man hele tiden må tenke på hvem man snakker med, hva man sier og hvor man skal være. Selv om opplevelsen at landet som journalist er klart enklere for en fra Norge så er det alltid ting å tenke på.

- Situasjonen er uforutsigbar og det er ikke alle steder du er velkommen, fortsetter Støren Wedén.

 Narkotika, olje og Trumps mur

Måtte bytte hotell annenhver dag

Det er vanskeligere å forholde seg til ting i et land som Mexico, og man må ta forhåndsregler for å holde seg så trygg som mulig. Tvegård jobbet i et litt tryggere område i Mexico, men selv der måtte man trå varsomt.

- Vi setter alltid sikkerhet først og for oss var det viktig å gjøre opptak på dagtid, bytte hotell annenhver kveld, og la færrest mulig (bortsett fra redaksjonsledelse) vite om planene og reiseruten vår, forteller han

Tvegård fortsetter så å fortelle om at det er et land nærmest styrt av selvjustis, og det er derfor situasjonen er som den er akkurat nå.

- Det virker som mye handler om selvjustis og frykt for represalier. Flere vi snakket med, ville ikke snakke eller kritisere, fordi de er redde. Derfor er det også lite tilgang på kilder, som gjør at det blir vanskeligere å rapportere.

 

 

 

Ciudad Juarez

Byen Ciudad Juarez ble for få år siden regnet for å være verdens farligste by ifølge en rekke krimstatistikker. I 2015 dro Axel Støren Wedén til byen på oppdrag fra Al Jazeera for å rapportere om konsekvensene av narkokrigen som herjet på slutten av 2000-tallet. I denne artikkelen skriver han blant annet om en mann med navn Raul Rivera som drev en restaurant i byen. Ciudad Juarez er den dag i dag nærmest styrt av kartellene, og historiene som Wedén forteller fra denne byen er sterke. Han forteller også at det tidvis var ekkelt å rapportere fra en by som er styrt av korrupte mennesker, og at det er vanskelig å vite hva man skal forvente.

Støren Wedén forteller også at det som skjer i landet påvirket journalistikken i en stor grad. Det leveres fortsatt gode artikler, men det er vanskeligere å få tak i det ordentlig gode stoffet grunnet forholdene.

- Brutaliteten i det meksikanske samfunnet også smittet over på den lokale journalistikken. Det blir produsert mye bra journalistikk i Mexico, men det er andre normer for presseetikk og bildebruk i meksikanske aviser enn i norske. Ofte kan du se svært grafiske forsider i VG med fullt identifiserbare bilder av drepte mennesker osv, noe som selvsagt aldri ville skjedd i Norge, avslutter han.