Bortføring har blitt en populær trend på kriminalfronten denne høsten. Det har nesten ikke vært en dag uten at vi har hørt om bortføringsforsøk. Personer, og spesielt jenter, blir forsøkt lurt inn i biler, mens vi andre må være tilskuere. Det oppleves som frustrerende og vi blir egentlig bare mer og mer forbanna for hver gang vi hører om det.

Vi har lest om kvinner som har fortalt at de føler seg utrygge når de bare går en liten tur i sentrum. Frykten for å bli overfalt gjør at de må gå og se seg over skuldra for å forsikre seg om at akkurat på det tidspunktet, er jeg trygg.  Dette er vel egentlig ikke noe som kvinner skal måtte gjennomgå i velferdsstaten Norge?

Vi vil hjelpe, men har ikke myndighet til det. Heldigvis er det andre som har det i dette landet.  Men sprømålet er hvor lenge skal myndighetene vente før det settes i gang et skikkelig tiltak?

Vi burde ha sett en større opptrapping av politiet etter den tragiske hendelsen med Sigrid Giskegjerde Schjetne. Den uskyldige 16årige jenta fra Oslo som plutselig forsvant da hun var på vei hjem fra ei venninne og senere ble funnet drept i et skogholt på Oppegård i Akershus. Vi har rett og slett ikke råd til å vente så mye lenger. Det kan da ikke være meningen at vi må vente til neste gang noen bli bortført?

Et mer synlig politi må ut i gatene. Ikke bare i helgene når utelivet er som størst, men også på vanlige ukedager. Samtidig så må vel også Regjeringen ta ansvar. Det oppleves overraskende at det ikke har stått store oppslag i mediene om at Regjeringen har gjort et skikkelig tiltak for å øke tryggheten. Trodde Norge var et av verdens beste land å bo i.