Max Rockatansky er tilbake etter godt over 30 år, denne gang med Tom Hardy i rollen som Max og Mel Gibson ute av bildet. Filmen er en fortsettelse på trilogien om Max, en eks-politimann som reiser rundt i en dystopisk ørken, hvor hans eneste mål er å overleve.

[faktaboks]
Max blir fanget av en armé av bleke og syke soldater, ledet an av den tyranniske lederen Immortan Jon. Den kvinnelige løytnanten Furiosa (Charlize Theron) har fått nok av hvordan han styrer og er klar for forandring. Når hun stikker av med de eneste kvinnene i byen som kan få friske barn, følger Immortan Jon etter med arméen sin og Max blir ufrivillig en del i jakten - før han slår seg sammen med Furiosa for å finne håp, frelsen og et trygt hjem for kvinnene.

[img127184_2LM]

Charlize Theron etablerer seg her som en stødig actionheltinne, på nivå med Ripley i Alien-filmene og det er hovedsakelig hun som styrer filmen med sin Furiosa, en hardbarka og undertrykt kvinne som har fått nok. Tom Hardy blir en noe lavmælt Max, noe som er synd, men som han sier i filmen: "Hva har det å si?". Karaktergalleriet er rikt, sprøtt og verdenen etableres som en gal, gal verden.

Det er nemlig galskapen og den postapokalyptiske verdenen som er drivkraften i dette actioneposet. Miller lar være å fore oss med skje, noe som er ganske uvanlig i dagens storfilmer.

Stuntene og actionsekvensene er større og mer spektakulære enn det meste jeg har sett de ti siste årene, tempoet går fra null til hundre i løpet av de første minuttene av filmen, og Miller gir ikke slipp på gasspedalen før rulleteksten ebber ut.

I motsetning til mange andre filmer, bruker ikke Miller tid på å fortelle oss hver eneste detalj, han lar bildene og actionsekvensene fortelle historien og karakterene har lite, men konkret dialog. Sekvensene er nesten poetisk koreografert og musikken og det som skjer på skjermen gjør det hele til en fornøyelig og dyster action-kavalkade.

Med praktiske effekter, et nydelig setdesign og et tempo som sjeldent går under 100 kilometer i timen er Mad Max: Fury Road et friskt pust i en ellers uoriginal sjanger. Den er rett og slett noe av det beste undertegnede har sett, de senere årene.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=hEJnMQG9ev8[/youtube]