Musikkmiljøet i Kristiansand er fremdeles i sorg etter Honningbarnas Anders Askildsen Eikås' bortgang, og det var tydelig at også Marit Larsen er sterkt preget av dødsfallet.

28 åringen innledet konserten med å si noen få ord som var rettet til familie og venner av Eikås, og publikum svarte med gjensidig stillhet. Det var en kort og verdig appell, og det kunne virke som om folk sto litt tettere sammen da musikken etterhvert fylte konsertlokalet.

God stemning

Selv om det på langt nær var fullt i lokalet, så ikke dette ut til å bry den sprudlende artisten nevneverdig. Det var en summende og god stemning gjennom hele konserten. Tilstedeværelsen til Lørenskogsartisten er upåklagelig, og man ser at hun virkelig elsker å stå på scenen.

Det er ikke ofte man får servert så mye latter og smil fra en artist, og dette skapte en helt spesiell atmosfære blant de fremmøtte. Der mange konserter ofte blir stive og veldig formelle, var Marit åpen og i særdeles godt humør. Hun måtte flere ganger ta små pauser mellom sangene, da latteren til tider tok overhånd.

En av norges beste

At Marit Larsen har en av landets beste sangstemmer, er det i min bok ingen tvil om. Publikum fikk servert en variert konsert, med sanger fra hennes tre album. Marit var tidlig ute med å si at facebooksiden hennes er åpen for klager, for de som følte at noen sanger ble utelatt. Også dette med et stort smil om munnen, med latter fra publikum som svar.
Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at lyden ble litt fislete på et par av de roligste låtene, hvor vokalen forsvant litt i folkemengden. Dette til tross for at lydmannen jobbet iherdig underveis.

Den som venter på noe godt...

[img54866_2RS]

Etter å ha spilt og sunget i en snau time, var det klart for et av høydepunktene i konserten. Setlisten ble avsluttet med radiohiten "Don`t save me", og stemningen løftet seg enda ett hakk. Det var tendenser til allsang, uten at taket ble betydelig høyere av den grunn. Det noe beskjedne publikumstallet på rundt 400, må nok ta på seg skylden for dette.

Selv om et par uerfarne konsertgjengere tuslet mot utgangen etter konsertens første "takk for i kveld", fikk vi selvfølgelig et par ekstranummer. "Under the surface" var først ut, og etter å ha fått høre en feilfri versjon av "If a song could get me you", kunne et fornøyd publikum gå ut i feburuarkulden med et stort smil om munnen.