Mpete bor i Kristiansand og jobber i Vennesla som en del av utvekslingsprogrammet «Act Now», gjennomført ved hjelp av Strømmestiftelsen.

- Hadde dødd uten jakke

Vi møter Mpete utenfor barneskolen, får et fast håndtrykk, og spør hvor ofte han jobber.

[img75960_2RS]

- Åtte-ni timer hver dag, sukker 21-åringen på engelsk, med den kjente afrikanske aksenten.

Det er liten tvil om det første Mpete tenker på her i Norge. Samtalen starter med å snakke om været, som er veldig ulikt hjemlandet Tanzania. Han sier at det er snø i Tanzania også, men bare høyt i fjellet.

- Jeg trives i Norge, men temperaturen er spesiell. Hjemme er det 30 grader, mens her er det seks. Uten jakke i dette landet kommer man til å dø, sier han med påfølgende latter, før han legger til at snø er gøy.

Jobber med elevene

Samkom skole er ingen stor skole. Det er ganske få elever og Mpete glir tydelig godt inn. Han gir et vennlig «hei» til alle han møter, både vaktmester, elever og lærere. Femteklasse skal i dag ha en skoletime bestående av matematikk, engelsk og norsk. Mpete hjelper elevene med engelsken.

- Vi forsøker å hjelpe lærerne med undervisningen. I tillegg leker vi med barna, både rundt skoletid og på SFO, forteller han.

Det er tydelig at tanzanianeren lærer fort, da et uttrykk som SFO sies raskt uten problemer.

Mpete forteller imidlertid, mens han lener seg tilbake, at det er stor forskjell på Samkom skole og skolene i Tanzania. Han er overrasket over hvor «frie» elevene er.

[img75960_3RM]

- Norske barn lever så fritt. Det er forskjellen fra hvordan jeg vokste opp. Skolen er mye strengere i Tanzania. Mens skolebarna her i Norge skaper sin egen tilværelse, får ikke barna i Tanzania lov til å starte samtaler i klasserommet. Kommer en for sent til skolen en dag i Tanzania, blir man slått med stokk av læreren, sier han alvorlig mens minnene tydelig kommer frem.

Lærer seg norsk

I dagens engelsktime er det ikke bare barna som lærer engelsk av Mpete. Mpete lærer også norsk av elevene, noe som er en del av hensikten med utvekslingen. Da en elev ikke kan ordet «kaste» på engelsk, slår eleven og Mpete opp ordet sammen i den norsk-engelske ordboken.

- Jeg lærer også på skolen, sier tanzanianeren med elevene rundt seg.

Mpete forteller at han tar norskspråket bedre og bedre. Han har nå vært i Norge i to måneder, og ytterligere åtte måneder venter.

[img75960_4RM]

- Jeg prøver å lære norsk og har nå ingen problemer med å introdusere meg. Når jeg tar bussen fra Kristiansand til Vennesla lærer jeg mye. Hvis jeg er usikker på hvor jeg skal, går det fint å spørre nordmenn om veien, forteller han.

Uvanlige hverdagsopplevelser

På spørsmål om hva som er uvant med Norge i forhold til Tanzania, er nettopp bussen noe som opptar Mpete.

- Bussene her i Norge er rare. De er mye roligere enn i Tanzania. Bussen til Vennesla kan enkelte ganger bare ha fem passasjerer. Bussjåføren bryr seg ikke engang! ler han.

Det er god stemning i klassen. Barna er ikke beskjedne overfor tanzanianeren. Mpete lærer mye av barna, men det er ikke bare på skolen han fester seg ved ting han ønsker å ta med seg til hjemlandet.

- Kildesorteringen dere holder på med her i landet er interessant. At dere legger papir der, plast der, matavfall der, og så videre. Dette kunne jeg tenkt meg å ta med meg til Tanzania. I Tanzania kaster vi alt på samme plass, forteller han.

Han sitter på skolen og tenker grundig gjennom spørsmålet om ting han kan lære av norgebesøket. Han trekker etter hvert frem noe som nordmenn ser på som en selvfølge.

- Noe annet jeg syns er veldig fint er panteløsningen. At en kan drikke en flaske brus, gå på butikken og få penger tilbake, er fantastisk, sier den tanzanianske mannen.

Setter pris på besøk

[img75960_5RM]

Læreren for femteklasse, Kristin Vennesland, har god kontroll på de lærevillige elevene. Hun setter pris på å ha Mpete der.

- Det er veldig positivt og bra å ha Mpete her til å hjelpe oss. I tillegg kan vi lære mye av hans kultur. Både de voksne og barna, sier hun entusiastisk.

Et annet aspekt Vennesland setter pris på, mens elevene river i henne og vil ha hennes oppmerksomhet, er det engelskspråklige.

- Vi snakker mer engelsk i klassen av hensyn til Mpete, sier hun.

En elev legger til at de måtte presentere seg for Mpete på engelsk første gang han var på besøk. Vennesland nikker og legger til:

- Det er veldig nyttig.

Fra en tøff tilværelse

Vi sitter og prater rolig. Mpete smiler nesten hele tiden, og er glad i å snakke om hjemlandet. Han får imidlertid en mindre lystig tone når han drar frem utfordringene hjemlandet hans står overfor.

[img75960_6RM]

- Vi ønsker med dette programmet å sette søkelys på fattigdom og hjelpe dem som mangler håp. Det er mye sykdom, med blant annet AIDS, som rammer hjemlandet mitt. Disse er velkommen inn i programmet. Vi ønsker å hjelpe. Vi tror vi kan hjelpe, Gud er på vår side, sier Mpete.

Utvekslingsprogrammet består av landene Tanzania, Uganda, Peru og Bolivia. Elever sendes derfra til Norge, og fra Norge til dem. Når Mpete er inne på sitt eget land, ønsker han også å fortelle om sin egen oppvekst. Dette er et sensitivt tema for Mpete. Han forteller tankefullt.

- Jeg savner familien min, sier han.

Så forteller han om barndommen.

- Jeg er tredjefødt i familien. Vi er to gutter og to jenter. Da jeg var 15-16 år, startet min far å jobbe med myndighetene. Han dro til en annen by, så da jeg var 17 dro vi og mor fra ham. Vi har slitt. Det har ikke vært et godt liv sett med norske øyne, men vi er glade. Vi er en kjærlig familie, slår han fast med rolig stemme.

I klasserommet er stemningen rolig. Likevel er det rom for humor. Elevene og Mpete ler sammen mens de jobber med engelskoppgavene. På spørsmål om Mpete trives med de norske barna, svarer han kort og presist, mens han strekker armene i været.

- Jeg er lykkelig. Beste tiden i mitt liv!