-Det er klart det må ha betydd noe for noen, forteller Arnfinn Torjussen

Det er en pensjonert og ydmyk prest som Sørnett møter i domkirken i Kristiansand. Etter 40 år som prest har Torjussen flere gode opplevelser og minner å se tilbake på. Han blir også stadig minnet på hva ordene hans har betydd for andre, og at de kan gjenfortelle hva som har blitt sagt.

 

Blir husket

Tidligere på dagen opplevde Torjussen et møte hvor han hadde begravd moren til en mann tilbake i 1998. Møtet var spesielt, for denne mannnen kunne gjenfortelle akkurat hva Torjussen hadde fortalt i begravelsen for nesten 18 år siden.

-Det er jo litt stas å bli husket, men det er ikke mine ord, presiserer Torjussen. Det er forkynnelsens ord som gjør godt. Men det er jo litt morsomt å bli husket etter så lang tid og sånt kan jeg oppleve ofte.

Etter så lang tid husker ikke Torjussen hva han har sagt på alle begravelser, konfirmasjoner eller Gudstjenester. Men at ordene hans blir husket og betyr noe for mennesker han møter er soleklart. Torjussen forteller at han er mannen bak ordene, men at det fremdeles ikke er hans ord. Han bare deler ordene videre.

-Jeg jobber lenge med tekster. Gjerne 8-9 timer for å kunne få en tekst til å bli husket, og bety noe for noen. Etter 40 år i yrket må en jobbe med samme tekster flere ganger og da kan det være en utfordring å etter hvert gripe teksten på nye måter, forteller Torjussen.

 

Husker 4.juledag 1969 som om den var i går

[img141296_2RM]

Som 25-åring sto Torjussen klar for å bli ordinert av biskop Støylen i Kristiansand Domkirke og glad for å starte sin prestekarriere. Det er 46 år siden, og dagen er fortsatt like klar i dag.

-Jeg husker at vi var 5 stykker som ble ordinært med familiene våres. Etterfulgt av middag hos biskopen. Jeg holdt ikke en tale den dagen, den måtte en prestesønn holde, forteller Torjussen med et smil.

Etter å ha vokst opp på Lund bedehus i Kristiansand, og vært i et ellers skjermet miljø vokste ønsket om å bli prest. Han ville forkynne Guds ord og følte et kall.

Torjussen forteller at etter krigen gikk alle på søndagsskole, og at det var landets største søndagsskole spredt rundt på forskjellige lokaler. Torjussen mimrer tilbake til hvordan ting pleide å være, og hvordan det er i dag. Han er redd for at tiden vi går i møte vil ende opp med en stor prestemangel. Siden det er færre i dag som tar presteutdanning enn hva det den gang var. Men legger til at han tror  det blir mange veier til prestetjenesten etter hvert, for prester må en ha.

 

Les også om Irlin Bråten som straks er ferdig med presteutdanningen sin!
http://sornett.no/arkiv/141330

 

Jobber tett med mennesker

-Som prest kommer en veldig nær mennesker. Jeg er også utdannet som familieterapeut. Da jeg hjelper folk med å legge tingene på plass, noe som har betydd en del, forteller Torjussen.

Sørnett spør Torjussen om det er noe han ser tilbake på som han er stolt over.

-I møtet med mennesker er jeg ikke stolt, det er som det skal være. Men jeg er en veldig praktisk prest, noe flere har vært glad for. Uten meg hadde det kanskje ikke blitt nye kirketekstiler og kor gitteret hadde kanskje ikke blitt fjernet. Da hadde kanskje ikke domkirken sett helt lik ut som den gjør i dag, forteller han.

Torjussen håper at de som velger veien som prest føler et kall og et ønske om å bli kirkens tjener.

-Det å kjenne seg selv godt er viktig. Det å være klar over sine egne sterke og svake sider, for så å kunne bruke seg selv, ikke minst det å kunne lytte og forstå hva andre sier er viktig. Vi har tross alt to ører og en munn som vi må benytte oss av.

Hør intervjuet med Arnfinn Torjussen her!