Sørnett

Fordommer skaper færre søkere på yrkesfag - og mangel på fagbrev

Det er flere arbeidsplasser som ønsker unge med fagbrev, men søkertallene går ikke særlig opp. Her ser vi Åse Brekke Roe på jobben sin som billakkerer. FOTO: privat

Det er flere arbeidsplasser som ønsker unge med fagbrev, men søkertallene går ikke særlig opp. Her ser vi Åse Brekke Roe på jobben sin som billakkerer. FOTO: privat

SSB viser dalende tall på unge som velger og fullfører yrkesutdanninger på videregående skoler. Nå øker behovet for flere faglærte på flere arbeidsplasser.

Publisert:

Antallet elever som velger og fullfører yrkesfaglige utdanninger synker. Arbeidsplasser har ønsket flere unge med fagbrev og praktisk utdanning i flere år. Men, søkerne til yrkesutdanning ser ikke ut til å øke med det første.

Tradisjoner og fordommer påvirker valget

Rådgiver Lars Erik Herseth antar at cirka 85 prosent av 10. klasse elevene på Oddemarka ungdomsskole velger studiespesialisering. Tallene mener Herseth er påvirket av gammel stereotypi.

[img172692_2RM]


Hvilke fordommer er knyttet opp mot yrkesfaglig utdanning?

- Før i tiden var det normalt at de faglig flinke elevene gikk på gymnas, som det het tidligere. De elevene med lavere snitt gikk ofte for yrkesfaglige utdanninger. Men dette er ikke tilfellet lenger. For eksempel, å være ingeniør er et yrke med høy status, og de relevante bedriftene ønsker at søkere har både fagbrev og studiekompetanse, forklarer han.

Kombinere generell studiekompetanse med yrkesfag

Samtidig er det flere skoler som forsøker å kombinere studiespesialisering med yrkesfag. På Kvadraturen skolesenter skal helse og oppvekstfag bli en del av studiespesialiserende, samtidig som de fortsatt beholder det yrkesfaglige tilbudet. Dette er en mulig løsning som gir mer praktisk undervisning sammen med teorien, og kan åpne flere muligheter.

Hva tenker du selv om disse nye hybridfagene? Er det noe ungdommer bør satse på?

- I begynnelsen kan det bli komplisert, ettersom lærerne må tilpasse seg til å blande teoretiske og praktiske emner, men over tid kan det bli bra, mener Herseth om de nye fagene.

- Vi prøver å vise mulighetene elevene kan få via yrkesfag. Fagbrev blir mer og mer etterlyst i arbeidsmarkedet, og flere arbeidsplasser bekymrer seg for at så få velger en praktisk utdanning. Om man ønsker en blanding, er det bare bra, for alle lærer ulikt, sier Herseth med en penn i hånda. Det er flere brosjyrer om videregående utdanninger organisert i bunker rundt pulten hans, både til yrkesfagene og studiespesialiserende.

Han tenker litt en stund, før han svarer videre.

- Skolen er kanskje for teoritung, og har ikke gitt elevene noen måte å utvikle praktiske evner på. For noen fungerer dette bra, men det er ikke tilfelle for alle. Jeg liker å spørre elevene som kommer til rådgivning om de lærer best ved å lese en bok, eller om å dele opp informasjonen på en mer praktisk måte, forteller han videre.

- Hvordan de lærer har mye å si for hva elevene burde velge og hva de mestrer, forklarer Herseth.

Flink-pike-syndromet forsvant i kjedelig teori

At yrkesfaglig utdanning har fått så mange fordommer mot seg, har mange reagert på. Spesielt har Åse Brekke Roe kjent på dette da hun byttet ut advokat-drømmen for billakkering. Samtidig sier hun seg enig i at skole og akademisk utdanning har vært for teoretisk, og har ikke testet ut elevenes praktiske evner.

Hvorfor gikk du fra den akademiske planen til den praktiske?

[img172692_3RS]

- Jeg hadde lyst til å bli advokat siden femte klasse, men tanken på å sitte på skolebenken i mange år var lite fristende.

- Man kan si at flink-pike-syndromet forsvant i kjedsomheten av for mye teori, og jeg innså at jeg passer bedre inn i praktisk arbeid, forklarer den 23 år gamle billakkereren om byttet og bakgrunnen for at hun valgte en helt annen retning enn jussen.

Men valget hennes var ikke møtt uten fordommer, og flere kommenterte at hun tok en annen vei enn forventet.

- Jeg er fortsatt like sjokkert over at fordommer mot yrkesfag faktisk er en ting. Da jeg valgte å gå på yrkesskole var det mange voksne som spurte meg om jeg ikke skulle sikte høyere, forklarer Roe om erfaringene hennes med andres synspunkter.

Medelevene på ungdomsskolen hadde selv slengt kommentarer om hvordan yrkesfaglige elever «ikke var smarte nok». Roe følte at kommentarene var kjipe å få i begynnelsen, men hun har kommet til det punktet hvor hun ikke bryr seg om hva folk sier lenger. Foreldrene har støttet henne, og stefaren er selv utdannet billakkerer. Samtidig, er hun også Norges første kvinnelige mester i billakkering - et ganske mannsdominert yrke.

- Å snakke om alt jeg har opplevd på disse årene fra ungdomsskolen, der folk ba meg sikte høyere, til å bli den første kvinnelige norgesmesteren i billakkering, gjør meg stolt. Jeg kan med hånden på hjertet si at det valget jeg tok i niende klasse er det beste valget jeg har tatt, til tross for mange hindrer og utfordringer, forklarer hun.

Hva tror du skal til for å skape færre fordommer blant yrkesfagene?

- Den eneste løsningen jeg ser, er å gi yrkesutdanning mer positiv oppmerksomhet. Det hjelper at jeg, som selv har fagbrev og gikk yrkesskole, snakker om alle mulighetene som fins, alt det positive og hvor viktig det er med fagarbeidere. Da vil det nok automatisk smitte over på andre også, svarer hun.

- Jeg vil vise at man ikke sikter lavt fordi man tar en yrkesutdanning, konkluderer Roe.

Å hoppe av videregående skjer ikke bare hos yrkesfagene

Elisabeth Kielland, rådgiver for Kvadraturen skolesenter, synes også at fordommene er negativt og at det ikke burde være sånn. Det at flere også velger å hoppe ut av utdanningen, har skapt et bilde for noen at de er umotiverte.

- Det er faktisk helt forferdelig, sier hun høyt når spørsmålet blir spurt. Det å fremsnakke yrkesfag har vært veldig viktig for henne og skolen, til tross for fordommer og statistikken som viser flere dropper ut.

[img172692_4RM]

Statistisk sentralbyrå forteller at omtrent 59 prosent av alle yrkesfaglige elever klarte å fullføre studiet mellom 2011-2016. Det betyr at i gjennomsnitt dropper 41 prosent av alle elever ut av yrkesfaget. På studiespesialiserende utdanningsprogram har 86 prosent av elevene fullført utdanningen.

Hva er det som gjør at det er så høy drop-out på yrkesfagene?

- Det at mange unge dropper ut av utdanningen er ikke bare unikt for yrkesfaglige, men for alle studieretninger. Det er mange ulike grunner til hvorfor det er sånn, begynner hun når hun tenker på alle som hopper av utdanningen tidligere.

Vi sitter på kontoret hennes på Kvadraturen skolesenter. Kielland er rådgiver for de aller fleste yrkesfaglige program, blant annet for elektrofag, og teknikk og industriell produksjon (TIP). Hun har et givende yrke, men det har vist seg å være krevende når elevene ikke har det bra eller sliter på skolen.

- Noen har også psykiske eller fysiske vansker som gjør skolehverdagen tøffere. Vi gjør det vi kan for å hjelpe de videre, ettersom vi har et stort ressurs-team på skolen, men noen ganger må eleven rett og slett modnes. Samtidig skal vi ikke se bort fra at mange også hopper av for å ta seg tid til å tenke. Og når de kommer tilbake igjen, fullfører de fleste videregående, utdyper Kielland.

Hun tenker også at valget kan påvirkes mye av vennegjengen, hjem og familie. Derfor kan mange elever ha endt opp med å velge noe de egentlig ikke ønsket eller var klar for, på grunn av press.

- Det er ikke bra å velge for fort, samtidig som mange unge kjenner press av både hjemmet og seg selv fordi de må velge en studieretning etter ungdomsskolen, forteller hun senere.

Til slutt, tenker Kielland at mulighetene er mange, og alternativene til hva man skal i framtiden blir ikke færre bare fordi man tar en spesifikk utdanning.

- Man brenner ingen broer av å velge yrkesfag, man åpner en hel haug med muligheter, konkluderer Kielland bestemt om saken.