Margido leverte et sterkt og personlig musikalsk uttrykk, preget av alt fra klassisk barokk til moderne atmosfæriske lydbilder, som var en del av Kildens program for lokale artister. Han er utdannet ved Universitetet i Agder og har en forkjærlighet for klassisk musikk, spesielt renessanse og barokk. Likevel er hiphop og metal inkludert i inspirasjonsmiksen.

- Jeg har alltid hørt mye forskjellig. Men da jeg studerte, begynte musikken min virkelig å ta form. Å utforske forskjellige instrumenter og vokse som musiker ble muliggjort av å komponere mine egne komposisjoner.

Et personlig prosjekt som har dybde

Navnet Margido har også en spesiell historie.

– Min mor ønsket virkelig at jeg skulle hete Margido. Hun falt etter hvert for navnet etter å ha jobbet med en kollega som het det. Men fordi pappa ikke var enig, spilte de sjakk om det. Pappa vant, så jeg endte opp med Ørjan. Nå lever navnet videre gjennom musikken min.
Han hadde med seg en rekke kjente musikere på scenen, inkludert trompetist Idar Eliassen Pedersen og fiolinist Halvor Aasen. De kombinerte intimitet med spektakulæritet i deres konsertopplegg.

– Det handler mye om å fordele roller, sier Margido om samarbeidet med bandet.

– Jeg lager musikken selv hjemme, men live må det tilpasses. Alle som er med, løfter musikken og gir den nye dimensjoner

Publikum satte pris på kvaliteten

Marlen Abrahamsen (36) var blant de frammøtte.

– Jeg kjenner Margido fra før av så jeg er veldig glad i musikken hans. Jeg ble spesielt rørt da Idar begynte med de repeterende trompetlydene, det var utrolig vakkert, sier hun.

Hun mener det er viktig at byen heier frem sine egne musikere.

– Kristiansand har masse å vinne på å bruke kultur mer aktivt. Første steg til å få store artister hit, er å støtte de lokale. Og med musikkprogrammet på UiA er det mange dyktige musikere her – det er viktig at vi gir dem en scene og et publikum.

Å finne scenegleden på nytt

Selv om konserten ble en suksess, er ikke Margido noen typisk liveartist.
– Jeg har egentlig aldri trives på scenen. Det har ikke noe med sceneskrekk å gjøre, jeg har bare ikke kjent på noe særlig glede før eller etter konserter. Men denne gangen var det annerledes. Jeg hadde full kontroll på produksjonen og koste meg virkelig.

Nå vurderer han flere konsertopplevelser, men én ting er sikkert:
– Jeg kommer ikke til å slutte å komponere. Det kommer mer musikk.