Klargjør siden...
Sørnett

Kampen om Postveien

Normann Liene poserer på postveien like ved Kjerrane. Foto: Victor Winsjansen

Normann Liene poserer på postveien like ved Kjerrane. Foto: Victor Winsjansen

Fra slutten av 1600-tallet har den gamle Postveien fra Kristiansand vært hovedferselsåre ut fra byen. Mange frykter at en ny hovedvei rundt Kristiansand vil rasere den gamle.

Publisert:

Utsikt fra tidligere trasé til traséen fra 1861 over Kvislevann. Foto: Victor Winsjansen
 

Store regnskyll og sterke vindkast kommer om hverandre mens bilen snirkler seg rundt svingene i nedre del av den gamle Vestlandske hovedvei. På bakketoppen over Røverkleiva skimtes Kjerrane. Den tidligere rideveien har ledet to kjerrer, biler, hit i dag.

 

 

Lokalhistoriker og visesanger Normann Liene forteller at vi står på den gamle hovedveien mellom Kristiansand og Stavanger, forløperen til dagens E18/E39.

- Det var ridevei fra slutten av 1600-tallet. Postveien ble bygd på slutten av 1790-tallet. 1797-78 var den en ferdig kjørevei, sier han.

I 1876 ble den nye Vestlandske hovedvei bygd. I dag er store deler av E18/E39 mellom Oslo og Stavanger bygd over den gamle Postveien. I Kristiansand står imidlertid store deler av Postveien slik den har gjort i årevis, både vest og øst for byen. Både rød og blå trasé for planlaggingsforslaget for Ytre ringveg rundt Kristiansand passerer imidlertid over veien.

Liene slenger på seg en fargerik allværsjakke før han begynner å traske oppover fra det åpne friluftsområdet på Kjerrane.

 

[img116970_2LM]

 

Kjerrane

Kjerrane kan sammenliknes med Grønn slette i Jegersberg. Liene forklarer at det var en gård i området som ga navn til stedet. Gården ble fraflytta i 1945, og i 1946 tok Ynglingeforeningen over. I 1980 brant kapellet deres ned, så i 1982 ble dagens kapell oppført.

- Vi dro hit da jeg var Credoruss. Vi spilte fotball her, sier Liene og peker på den store grønne enga på Kjerrane.

 

[img116970_3LM]

Røverkleiva

Liene kan fortelle at Røverkleiva jeg nettopp hadde kjørt forbi ikke har fått sitt navn uten grunn. Her hadde Grimsbrødrene sitt territorium på starten av 1800-tallet. De to brødrene ranet de forbipasserende på vei ut fra Kristiansand.

- Politiet kommer etter dem. Den ene ble skutt, mens den andre dro til sjøs, forteller Liene.

 

[img116970_4LM]

 

Jettegryte

Liene viser meg oppover en steinete sti som har gått over til å bli bekk i det regntunge været. Det er tydelig at naturen har tæret mer på terrenget her enn som så. En jettegryte har nemlig blitt laget her under istiden.

- Det er en av få jettegryter vi har i Kristiansand, forteller Liene.

Han mener det er viktig at ikke bare det kulturhistoriske blir tatt vare på, men også naturminnene.

 

[img116970_5LM]

 

Bjørnstjerne Bjørnson

- Bjørnstjerne Bjørnson sin far var prest i Søgne, forteller Liene.

Han forklarer at Bjørnson fikk inspirasjon til sin sang "Enn om vi kledte fjellet" på en av sine turer til sin far. Fjelltoppen Gråmannen var visstnok opphavet til sangen.

 

[img116970_6LM]

 

Kvissel

Solen titter fram idet Kvislevann kommer til syne. Liene forteller at en kvissel er en arm i vannet som skapte forviklinger ved bygging av vei. Vi skimter den gamle delen av Postveien langs bredden av vannet på den andre siden der vi står midt utpå vannet på den nye traséen. Veien over vannet sto ferdig i 1861, og entreprenøren tømte så masse stein i vannet for å skape fundamentet at han gikk konkurs.