På tirsdag ettermiddag ble det holdt foredrag om rasisme og diskriminering på Kvinnehelsehuset i Kristiansand. Vi fikk her høre om hvordan rasisme oppleves i Norge, og ble presentert forskning som viser at også vi har en vei å gå for å løse dette problemet.

En av foredragsholderne er samfunnsviter Solveig Hessaa-Szwinto (42). Hun publiserte i 2023 en studie som undersøker rasisme som erfares av folk med øst-asiatisk bakgrunn i Norge, og presenterte noen av funnene på Kvinnehelsehuset på tirsdag, i regi av "En By for Alle"-uken.

Foredraget ble holdt i sammenheng med "En by for alle"-uken, og temaet for foredraget, rasisme og diskriminering, er også tema for denne uken. Foto: Christopher Rubecksen

Kjønnsbasert rasisme

Solveig i sin presentasjon har valgt å fokusere på øst-asiatiske kvinners erfaringer med rasisme, gitt at foredraget holdes på Kvinnehelsehuset. Et av konseptene hun snakker om er det som kalles "interseksjonalitet". Dette beskriver hvordan man kan oppleve en kombinasjon av forskjellige typer diskriminering.

I tilfellet med øst-asiatiske kvinner blir de diskriminert både på bakgrunn av sin etnisitet og sitt kjønn. Disse to kommer sammen og skaper en type seksualisert rasisme som øst-asiatiske kvinner opplever i Norge.

- Det er en oppfattelse i Norge om at asiatiske kvinner er billige, og desperate, og fattige, men også overseksualiserte, eksotiske.

Det er flere grunner til at dette har oppstått, og Solveig peker ut NRKs brennpunkt dokumentar "Massasjesalongene" som et av bidragene til dette.

- Det var nok ikke NRKs hensikt å gjøre det slik, men fremstillingen av kvinnene i dokumentaren gir oss et bilde av øst-asiatiske kvinner som billige sex-arbeidere, hvilket er en ganske undertrykkende fremstilling, forteller hun.

Selv om hun i foredraget valgte å fokusere på kvinners utfordringer, forteller hun at menn av samme bakgrunn opplever også interseksjonaliteten på en annen måte.

- Det er jo desidert veldig aktuelt i forhold til kjønnrasisme i forhold til østasiatiske menn. De erfarer også ganske mye rasisme i forhold til at de er menn. De blir ofte feminisert og ufarliggjort, altså fratatt seg sine maskuline trekk.

Den usynlige rasismen

Solveig peker i sitt foredrag ut ett av de store problemene med rasismen som folk med øst-asiatisk bakgrunn opplever, hvilket er stillheten rundt det.

Solvieg jobber som fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse på Arkivet. Foto: Christopher Rubecksen

- Noe jeg fant ut i den studien min at de ikke sier så mye fra, men oftest er det jo ting som skjer når de er barn, så da har de ikke et vokabular eller forståelse for hva det egentlig er som skjer med de, forklarer hun.

Selv om temaet ikke ofte blir tatt opp, har det nylig vært en oppsving i sammenheng med corona-pandemien.

- Trumps "China-virus" retorikk førte til et økt antall voldshendelser mot asiater, hvilket videre førte til Stop Asian Hate-bølgen som senere også kom til Norge. Det var da flere her i Norge som sto frem med sin vitnesbyrd, så det var en del oppmerksomhet på den tiden.

Pandemien er nå noen år siden, og denne problemstillingen får ikke lenger like mye oppmerksomhet.

- Usynligheten er et problem. Grunnen til at jeg begynte å forske på dette var for å bevise at denne rasismen har eksistert lenge før corona, og den eksisterer fortsatt.