Det første man hører når man kommer inn døra til barnehagen er latter fra kontoret, hvor andungene befinner seg. Inne på kontoret sitter det fire barn lent over andebingen og klapper de nyklekte endene.

Gro Anita Hegg, avdelingsleder for Blå avdeling, mener endene har mye å si for ungene i barnehagen, med tanke på at barna lærer mye om både naturen og dyrelivet. Hegg har også fått mye god respons fra foreldre om at de er fornøyde med at barna lærer om «livets gang».

- Barna lærer mye om stell av dyr, som at de må skifte vann regelmessig, gi dem mat og rydde i buret. I tillegg må man være forsiktig når man løfter dem opp og koser på dem, forteller en smilende avdelingsleder.

Lucas Nilsen (5), Nina Pedersen (6), Hanna Seim (6) og Karolina Konradsdottir (6) er fire av ungene som ofte er inne og koser med andungene. De strekker seg over innhegningen for å kose med de små, gule endene. «Den beit meg i fingeren» roper Lucas ut, idet han trekker til seg hånda, mens jentene ler smått av utropet hans.

Andelærdom

Gro Anita spør ungene spørsmål om hva slags type mat ender spiser. Nina og Hanna mener det viktigste med andestell er kosing, Gro Anita sier seg enig, men legger til at det også er viktig med fôring, stell av bur og å holde temperaturen på 27.6 grader, slik at andungene ikke fryser. Barna har også lært hvordan de skal holde andungene, uten at de skader dem.

- Man kan ikke klemme på dem, for da knuser skjelettet, så man må være forsiktig når man løfter, forklarer Hannah.

Lucas lener seg tilbake fra andebingen og forteller at man må passe på beina til andungene når man løfter dem, hvis ikke så kan man skade svømmeføttene deres.

- Hvis man skader beina, så kan de ikke gå mer, og da kan de dø, sier den lille gutten bekymret.

[img66090_2LM]

Andemat

Gro Anita deler opp et kokt egg, og gir hver av barna en liten del med eggeplomme, i tillegg til eggehvite til barna.

- Eggeplomme er endenes favorittmat, forteller en glad Gro Anita.

Alle barna strekker armene over innhegningen med åpen hånd, slik at andungene kan spise rett fra hendene til de glade barna. Mens barna håndmater endene forteller avdelingsleder at i tillegg til kokt egg spiser endene også kyllingfôr. Da skyter Hanna ut med at de i tillegg spiser sin egen avføring.

- De spiser sin egen bæsj, og det er ekkelt!, roper Hanna ut.

Andenavn og andekos

Barna maser om de kan få lov til å holde endene. Gro Anita løfter en and forsiktig ut av bingen. Barna får en etter en holde den gule andungen. Etter andekosen blir det snakk om å navngi endene.

[img66090_3RM]

- En kan hete Molly! Men hvis det er gutt kan det hete Fredrik eller Jonas, smiler Hanna.

Hegg spør deretter hvordan man ser forskjell på gutte-and og jente-and. Nina svarer med at guttene har lang stjert mens jentene har kort stjert, hun avslutter med å si at hun håper alle, unntatt én, er jenter. Avdelingslederen forteller videre at barnehagen har planer om å skrive ned alle navneforslagene og deretter navngi endene, når man kan begynne å se forskjell på dem.

Når alle fjærene er på plass skal de slippe ut endene i bukta utenfor barnehagen.

- De må få alle fjærene sine på plass, før de er klare for å tåle uteluften.

Andesøvn

- Den ene gjespet! sier Lucas og peker på den gule andungen.

Alle barna hysjer på hverandre, idet man ser andungene sovne i en stor gul klump med fjær, inne i huset sitt.

Før barna og de ansatte drar hjem for dagen, synger barna nattesang, slukker lyset og lukker døra inn til kontoret, hvor andungene befinner seg.

[img66090_4LM]