Klargjør siden...
Sørnett

SFO på Krabbejakt

Venstre: Signe Pauline Brunvatne, Høyre Ingrid Elisabeth Holtskog Foto: Erik Eieland

Venstre: Signe Pauline Brunvatne, Høyre Ingrid Elisabeth Holtskog Foto: Erik Eieland

Bli med når SFO-barna på Dvergsnes skole måtte ordne sin egen middag - helt fra bunnen.

Publisert:

-  Jeg tror vi får noen, sier Signe Pauline Brunvatne  (6) og smiler blidt.

Snart skal hun og de andre SFO-barna ved Dvergsnes skole på krabbefiske. Venninnen Ingrid Elisabeth Holtskog (6) er mest opptatt av hvorfor journalistene skal være med.

Nede ved brygga møter vi kaptein Trond Ole Bertilsen som tar imot oss  med et smil.

Det er friskt i dag, nede ved brygga blåser det og havet slår rolig mot brygga.

- Er det den båten vi skal ut i? spør noen av ungene og står på kanten av brygga for å få en bedre kikk på båten.

Ungene er veldig oppspilt før vi skal ut i båt. Lederen for SFO på Dvergnes skole, Torill Mikalsen sliter litt med å  roe på ungene. De skal bli delt inn i tre grupper siden det ikke er plass til alle på båten samtidig.
Signe Pauline og Ingrid Elisabet Holtskog er blant de første om skal være med ut i båten.

- Dette blir morsomt, sier Signe Pauline i det hun klatrer ned, spent på om hun får fanget noen krabber.

Morsomt med båt


Ut fra land gir kapteinen litt ekstra gass for ungene, barna reagerer umiddelbar med latter og store smil. Vi stopper for å dra opp den første teinen.

-  Det er så gøy å kjøre fort, sier Thomas Olsen og smiler.

- Jeg fikk saltvann i fjeset, sier en annen mens resten nikker.

- Tror dere at vi får noe? spør kapteinen, ungene svarer med å hyle i munnen på hverandre.

- 10, nei, 15! Nei, 20! tror de.

Trond Ole Bertilsen drar opp meter på meter med tau. Signe og Ingrid blir mer og mer ivrige og lener seg over kanten.

– Alle må sette seg sier Kaptein Bertilsen bestemt.

-   Vi kan ikke stå i båten. Dere får se når de kommer opp. Da  kan vi telle sammen. Og med ett ser vi teinene komme til syne.

Alle barna klynger seg sammen rundt når krabbene har kommet i land.

- 1,2,3,4,5,6,7,

- Du glemmer nesten en, roper Signe. Ingrid nikker vennlig til henne.

- Da blir det 8, roper de i kor.

I neste bøtte er det ikke så mange, da er det bare to. De to jentene er skuffet over at det ble så få. Men smilet kommer raskt tilbake igjen når vi vender snutten mot land  og båten hopper på bølgen på vei tilbake.

- Vi fikk 10 krabber, vi, roper jentene mot dem andre i land og er overlykkelig at dem fikk så mange.

Hvordan smaker krabbe

Krabbene blir puttet  i kjelen og snart står de og koker foran barna.

[img49873_2RM]

Nå er det endelig tid for å smake på krabbene. Ungene stiller seg spent rundt kjelen på brygga. De blir helt ut på brygga sånn at de ikke skal være for varme.

Signe ser litt skeptisk ut av jentene som henger sammen som erteris, mens Holdtskog bare gleder seg til å smake.

-Jeg har aldri smakt krabber før, sier Signe Brunvatne spent.

- Jeg håper det smaker godt.

Kapteinen Bertilsen viser hvordan det skal gjøres, og så er ungene i gang.

Én etter én putter  krabbekjøttet i munnen, og reaksjonene er mange: Noen smiler mens andre skjærer grimaser. Men jevnt over er de fleste barna fornøyde.

-  Det smaker veldig godt, faktisk, sier Holtskog med mat i munnen.

Signe som er mest skeptisk. Hun syns ikke det var så godt.

- De var ikke så gode å spise. Men det er morsomt å leke med de levende krabbene da, sier hun.

Og etter å ha spist er de igjen sammen. Nå har Signe blitt litt modigere. Snart tørr hun å løfte krabben opp med hendene.

[img49873_3RM]

Jentene stiller seg foran meg og viser frem de levende krabbene.

– Er vi ikke modige, sier de i kor og koser seg med lek og tull før de skal tilbake. Etterpå får være med å kaste krabbe restene ut i vannet til måkene.

-Fuglene trenger også mat, nemlig, sier Signe Pauline.

[nggallery id=234]