- Er det kjedelig? spurte Paus midt i “Mitt lille land” som var åpningsnummeret. Han fikk responsen han så etter.

Med sine kjappe replikker satt latteren løs gjennom hele konserten, men noen alvorsord ble det også. Han ga tydelig uttrykk for at kristne måtte skjerpe seg i forhold til asylpolitikken. Publikum ble fortalt at vi i Norge kan ikke regne med å få beholde den lille flekken vi har for oss selv.

- Vi er ingen del, vi er det hele, synger Paus i sangen han skrev etter jordskjelvet i Haiti som rystet verden i januar i fjor. De hadde håp om å samle inn 100 000 kr, men endte opp med et beløp på 23 millioner.

- Samme dag som jeg kom hjem fra Haiti i vår, står det på forsidene at Stordalen bruker 23 mill på bryllupet sitt, forteller Paus før han slår ann en ny låt.

Kyrie

I programmet for kulturmessen står det at Paus ble utfordret til å holde konserten under overskriften “Kyrie”. Han synes rammen rundt er uhyre spennende.

[img35648_2RS]

- Jeg er glad det var kyrie enn noe annet, fordi jeg ikke kan nok. Mitt uttrykk er ikke fokusert om skriften. Jeg ønsker i den grad jeg kan å strekke til, å være et barmhjertig menneske. Å vise i tanker, ord og gjerninger at jeg er en del av menneskeheten. Jeg tar meg nær av ting som angår andre enn meg selv.

Kirken vs. kulturscene

Synes du det er noe spesielt å spille i et kirkerom i forhold til en kulturscene?

- Ja, det er jo det. Altså hele rommet er jo spesielt. Jeg vet jo at dette er et sted hvor folk gjennom generasjoner har kommet med sine største gleder og svarteste sorger. Og bare den usynlige utsmykningen der blir noe helt annet enn et kulturhus. Det er vår eiendom, dette er et sted hvor vi går med vårt innerste.

Trenger kirka mer enn noen gang

Paus ble lagt merke til på 70-80-tallet for sine samfunnsrefsende tekster. Han har ikke mistet den evnen.

- Den eneste verdiordenen vi bekjenner oss til er den økonomiske. Vi er blitt fattige mennesker av det. Altså du kan si at mellom den ytre velstand og den indre armoden i Norge er det et sjokkerende gap altså, det er et virkelig svart fall, sier Paus alvorlig.

Han ønsker at man skal bli flinkere med å ta hånd om vår neste.

- Menneske er ikke i stand til å møte sine egne liv, vi har ikke noe medmenneskelig forhold til avgrunnene hverken i våre egne avgrunner eller våre nestes avgrunner.

- Man ser hvor dårlige vi er på å ta hånd om folk som sørger. Hvor redde, sjenerte og hjelpesløse vi er når vi møter et annets menneskes ulykke, sykdom eller elendighet.Vi skyr den og slik var det ikke i min barndom. Det er ikke så lenge siden, et halvt århundre. Det har gått aldeles gærent. Forholdet mellom mennesket er fullstendig iskaldt. Det verste er at vi alle ser det og er plaget av det men man lar det passere, så går man heller inn for å dyrke det konkrete, økonomien.

Vi har mistet mye

-  Jeg tror vi mistet veldig mye da vi ble så rike, det er bare tull å tro at man får noe gratis. Ikke engang rikdom er gratis. Vi har betalt med vår sjel.