Sørnett

En god hjelper på veien

Muna Eahmed setter stor pris på hjelpen hun får av flyktningeguide Guro Langmyr Gregersen. Veien inn i det norske samfunnet er lettere med hennes hjelp. (Foto: Cecilia Breivold)

Muna Eahmed setter stor pris på hjelpen hun får av flyktningeguide Guro Langmyr Gregersen. Veien inn i det norske samfunnet er lettere med hennes hjelp. (Foto: Cecilia Breivold)

Muna Eahmed flyktet alene fra Somalia. Uten flyktningeguide Guro Langmyr Gregersen hadde overgangen til livet i Norge vært vanskelig.

Publisert:

Ut på tur
Sola skinner fra skyfri himmel. Vinden blafrer i håret og i hijaben. Oppover bakkene til Odderøya går fire bein jevnt og trutt. Et par har turbukser og joggesko. De andre er dekket av skjørt og høye hæler. Dette er Munas første tur.

- Du får ikke vondt av å gå? spør Guro flere ganger.

Muna rister på hodet.

- Vi får sprettrumper når vi går så mye oppover, smiler Guro.

Muna stopper opp og tenker. Guro skjønner at det ikke er et ord hun kjenner til. Derfor prøver hun på nytt.

- Vi får skikkelig faste rumper, forklarer hun. Da smiler også Muna.

Språk
Muna Eahmed flyktet fra Somalia og kom alene til Norge for litt over et år siden. Etter et kort opphold i Oslo ble hun sendt videre til Kristiansand i fjor sommer. Da kunne hun verken norsk eller engelsk.

- Språket er egentlig det eneste som av og til kan være litt vanskelig. Siden Muna ikke kan engelsk, snakker vi bare norsk sammen. Det er ikke mulig å forklare vanskelige ord på engelsk. Jeg prøver å finne andre norske ord, men det er ikke bestandig like lett, sier Guro L. Gregersen.

Jeg har ikke kontakt med mange andre norske

Siden oktober har Muna gått på Kongsgård skolesenter. Men hun har store planer om å studere videre, og tar derfor samtidig norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk. En viktig oppgave til flyktningeguiden er å hjelpe til med å integrere flyktninger i det norske samfunnet, lære vekk norsk og den norske kulturen.

- Hadde det ikke vært for Guro, ville jeg ikke snakket så mye norsk. Hun har lært meg utrolig mye, og nå er ikke norsk så vanskelig lenger, forteller Muna Eahmed.

[img59646_2RM]

Munas gode hjelper
Nesten framme stopper Muna opp og ser på et stort, svart anker. Automatisk snur hun seg mot flyktningeguide Guro.

- Dette er et anker. Sånn som båtene har for å stå stille, forklarer Guro.

Anker er ikke i Munas vokabular. Ikke før nå.

- Dette her oppe er rester etter krigen. Her sto de og kikket etter båter, fortsetter Guro mens Muna kikker nysgjerrig inn i en gammel utkikkspost og kanonstilling.

[sniplet faktaboks]Som flyktningeguide hjelper Guro Langmyr Gregersen somaliske Muna Eahmed med å bli integrert i det norske samfunnet. En viktig del av denne oppgaven er å snakke norsk og fortelle om Norge.

- Hadde det ikke vært for Guro hadde jeg ikke fått snakket noe norsk. Jeg lærer utrolig masse når jeg er sammen med henne. Hun forteller også så masse om landet, byen og alt mulig. Nå begynner jeg å føle meg litt norsk, sier Muna Eahmed fornøyd.

Muna får også hjelp til mer hverdagslige for å bli integrert. Til sommeren håper hun på å få sommerjobb. Derfor satte de seg ned en ettermiddag og skreiv cv-er som de leverte ut til hoteller i byen.

Å gjøre en forskjell

Til vanlig studerer Guro Langmyr Gregersen for å bli vernepleier. Det var via skolen hun hørte om Røde Kors flyktningeguide og valgte å jobbe med det i stedet for vanlig praksis. Muna er den første hun er guide for.

- Jeg er så glad for at jeg valgte dette. Det er så lite som skal til for å hjelpe noen. Jeg ser at det gjør en forskjell, sier flyktningeguide Guro.

Noen timer i uka er alt som skal til. Det er opp til guiden og flyktningen å bestemme hvor ofte de møtes og hva de skal gjøre.

Se bildeserie fra en dag som flyktningeguide i bunn av saken

Det er så lite som skal til for å hjelpe noen

- Jeg ønsker å være en del av det norske samfunnet. Det er bare gøy å treffe nordmenn, men hadde det ikke vært for Guro og flyktningeguidetjenesten, ville ikke det ha skjedd. Jeg har ikke kontakt med mange andre, sier flyktning Muna Eahmed.

Ikke kulturkrasj

Vel fremme på toppen finner Guro fram et sitteunderlag, juice og sjokolade.

- I Norge spiser vi alltid Kvikk Lunsj på tur. Kvikk Lunsj, appelsin og kakao er typisk norsk, forklarer hun Muna som følger nøye med.

[img59646_3LM]

Det er stor forskjell på den norske og somaliske kulturen. Guro L. Gregersen trodde på forhånd at dette kunne by på litt vanskeligheter. Før det første møtet deres var hun både spent og nervøs for hvordan det kom til å bli.

- Jeg tenkte det kunne bli en kulturkrasj mellom oss. Det ble det ikke. Jeg bestemte meg for å være åpen for en annen kultur og nye ting. Åpenhet og litt tid er alt som trengs for å være flyktningeguide, sier Guro Langmyr Gregersen.

Muna derimot bare gledet seg til å treffe Guro.

- Vi snakket om familiene våre, oppveksten og alt mulig. Allerede da følte vi at vi kjente hverandre godt. At vi kommer fra to forskjellige kulturer gjør ikke noe. Ifølge min kultur skal jenter bruke hijab, og Guro var skikkelig fin en dag hun prøvde min, men det gjør ikke noe at hun ikke bruker det. Vi må respektere hverandre uansett kultur, fastslår Muna.

Nye perspektiver
Sjokoladen er spist opp og juicen drukket. Jentene kikker utover byfjorden hvor sola speiler seg i vannet. Samtalen går lett om vær, vind, skole, sommeren, planer videre og alt som alle ellers også snakker om. Selv om ikke alle norske ord er innlært ennå, er ikke det noe problem for å gjøre seg forstått. Muna må bare lete litt de rette ordene. Det er stille en liten stund før hun uttaler:

- Dette er nydelig for øynene.

- Utrolig godt sagt! Det er dette vi i Norge kaller balsam for sjelen, utdyper Guro.

[img59646_4RM]

Muna synes Guro er flink til å vise henne byen. Like viktig er alt Muna lærer til flyktningeguide Guro.

- Det er en spesiell opplevelse å være guide. Jeg blir kjent med noen jeg ellers ikke hadde gått sammen med. Det er spennende å være sammen med utlendinger. Jeg lærer om en annen kultur, andre mennesker, får høre andre historier og ser ting i nye perspektiver, sier Guro Langmyr Gregersen.

[img59646_5RM]

Heldig
Muna er en av de heldige som raskt fikk en guide. Det er mange som venter lenge. Av mangel på frivillige er det heller ikke alle som får det noen gang.

- Fra jeg søkte gikk det bare tre uker før jeg og Guro hadde vårt første møte. Jeg er kjempeheldig, sier Muna Eahmed og smiler til Guro.

To dager i uka helt fram til mai skal jente tilbringe noen timer sammen. Selv om Guro er ferdig som flyktningeguide da, blir ikke det slutten på vennskapet deres.

- Vi kommer til å treffe hverandre etter det også, men det blir nok ikke like ofte, må Guro erkjenne.

Guro snur seg med åpne armer mot Muna. Turen er over. Etter nok en ettermiddag sammen med læring og sosialt samvær er det på tide å gå hver til sitt.

- Ha det bra. Så er det ikke lenge til vi sees igjen, smiler begge to mens de gir hverandre en god klem på hvert kinn.

[nggallery id=272]

#FlyktningeguideVis flere

#FlyktningerVis flere