- Når det blåser skikkelig opp, og det er helt på kanten av hva som er forsvarlig, da har vi det godt, forteller Karin Strand (44).

Vi sitter i kafeteriaen på Hurtigruten Fram. Utenfor ser vi de spisse, isbelagte klippene på Antarktis-halvøyen gli forbi oss. Strand kjenner landskapet godt etter 14 sesonger som ekspedisjonsleder i Antarktis.

- Det som fremdeles fascinerer mest er råheten, usikkerheten og spenningen. Man må ta ting som de kommer.

Strand er fra Jølster i Sunnfjord, men har bodd i Bergen siden hun begynte på juss-studier i 1991.

- Jeg er jurist, men har aldri praktisert yrket. Deltidsjobben på Hurtigruten viste seg å være mer spennende. Etter hvert ble jeg ekspedisjonsleder, og har vært med til Antarktis siden starten i 2002.

Endret av naturen

Noe av det som engasjerer 44-åringen mest, er klimaspørsmål. All tiden i den ville naturen har endret Strand, og gjort henne bekymret for kloden som helhet.

- Klimaforandringene ser vi daglig her nede. Med all kunnskapen vi har om hvordan ting henger sammen, er jeg ikke videre imponert over hvordan vi handler. Vi tror at vi kan temme naturen, men naturen kommer til å temme oss.

Livssynet har også blitt påvirket av erfaringene hun har gjort seg.

LES OGSÅ: – Jeg har kjørt 50 mil på en måned

- Jeg har holdt fast på deler av barnetroen, og tror på en gud. Om denne aktivt styrer verden er jeg usikker på. Jeg tror imidlertid på en mening med livet. Min oppgave er å formidle naturen og være med på å bidra til at flere blir ambassadører for polare områder. Det er min fortid, nåtid og fremtid.

Strand ser på seg selv som kristen, men innrømmer at det er lett å bli påvirket av det darwinistiske arbeidsmiljøet hun er en del av.

- Det er nok flere tvilere i dagens informasjonssamfunn. Mer kunnskap fører til mer tvil. Mange kan som meg leve med at det er flere muligheter til riktige svar.

Snowboard i solformørkelse

En annen som har funnet sin mening med livet er Stian Aadland (32). Bergenseren jobber som villmarksguide i arktiske områder i sommerhalvåret, og for Hurtigruten i Antarktis når det er vinter i Norge.

- Jeg har adresse i Longyearbyen, men bor mest i en sekk eller i telt. Uten nærheten til naturen hadde jeg råtnet. Det hadde tatt knerten på meg, rett og slett.

Aadland får energi av naturopplevelser, og elsker å bidra til at folk får uforglemmelige minner.

- I dag fikk jeg for eksempel en batteriladning i kajakken da en sel vinket til meg fra et isflak. Slike gylne øyeblikk er meningen med livet for meg.

Høydepunktet så langt er å kjøre snowboard under solformørkelse på Svalbard. Det var en så stor mental påkjenning at han ikke orket å gå ut av huset i dagene etterpå.

- Mennesker har ødelagt religion for meg, men for tusen år siden hadde jeg nok trodd at dommedag var over oss om jeg hadde opplevd den solformørkelsen. Jeg kommuniserer ikke med Gud, men når slikt skjer føler jeg en åndelig tilknytning til naturen.

[img141462_2LM]

En egoistisk livsstil

Aadlands største savn når han er på reise er kjæresten og tid med nevøene. Han innrømmer at man må være egoistisk for å leve livet han gjør.

- Jeg har gått ”all in”. Dette er altoppslukende. Det er kun eventyret som finnes.

Vi spør lysluggen fra Indre Arna hva som er drømmeopplevelsen for ham.

• SE STIAN KJØRE SNOWBOARD PÅ SVALBARD I SOLFORMØRKELSE HER!

- Jeg har ikke store drømmer, for om jeg tenker på noe, så bare gjør jeg det. Hvis folk vil ha meg med til Nordpolen er jeg lett med, men der er det er jo bare is. Jeg drar like gjerne på tur på Svalbard eller Grønland. Jeg er ikke ute etter noen fjær i hatten.

Etter noe betenkningstid finner han ut at han likevel har en drøm: Å besøke månen.

- Da har jeg oppnådd alt. Ellers er livsmålet mitt å fortsette å gjøre akkurat det samme som jeg gjør nå, samt å oppleve neste solformørkelse på Svalbard i 2061 på samme måten som den forrige.

[img141462_3RM]

Hvalsprut i ansiktet

Med oss på turen sør for polarsirkelen har vi også assisterende ekspedisjonsleder Ina Schou Johansen (42) i Hurtigruten, som er bosatt på Askøy. Hun elsker også uforutsigbarheten i de polare strøkene.

- Vi var ute og cruiset med polarsirkelbåtene en utrolig vakker dag. På den siste turen la jeg med ned helt foran for at alle skulle få se. Plutselig dukket en svær knølhval med hodet helt opp, kun et par meter foran meg. Jeg kjente og luktet pusten og fikk spruten over meg. Det er det største jeg har opplevd i naturen, og slikt er grunnen til at jeg har holdt på med dette så lenge.

Bare denne sesongen er hun med på seks ekspedisjoner til Antarktis, og etterpå venter Grønland og Svalbard. Det har blitt mange utflukter siden hun startet som reiseleder i 2000.

- Jeg har definitivt endret meg etter all tiden i villmarken. Jeg er blitt mer oppmerksom på dyreliv og natur. Det er en sammenheng med alt. Om vi tar all krillen, påvirker det hvalene. Jeg tenkte ikke så mye på slikt før. Nå er det en del av meg. Det er viktig for meg at fremtidige generasjoner får se de flotte dyrene i naturen.

Morgenen før vi snakker med Johansen fikk passasjerene på MS Fram et magisk møte med naturen i Wilhelmina Bay. Store mengder hval viste seg i fjorden, flere av dem bare meter fra skipet. 42-åringen forteller at de under forrige besøk til den kjente hvalbukten møtte på en norsk tråler som plukket opp krill. Ikke en eneste hval viste seg.

- De kunne holdt seg unna et av de mest kjente hvalstedene i hele Antarktis. Norsk hvalfangerhistorie er allerede lite å skryte av.

42-åringen fra Jølster tror på en slags skaper, men mener det viktigste er at man har det bra.

- Om noen hører bønnene våre, er jeg usikker på, men jeg tror det kan hjelpe for å få en følelse av trygghet. Man må ha det bra personlig for å få til noe i livet.

Et hjem med utsikt

Veien er lang fra rekkehus og boligblokker i Fyllingsdalen til isbergene rundt Deception Island i Antarktis. Likevel er det i slike polare områder at Liselotte Kahrs (25) fra Bønes har sitt ”kontor” som kajakk-guide.

- Det er et så rikt dyreliv og mektig natur her. Man føler seg så liten, alt rundt er så stort. Kontrasten til det vanlige livet er enorm.

Teltet og kajakken er det nærmeste hun kan kalle et hjem. Hun savner ingenting så lenge hun kan ringe familien med jevne mellomrom og fortelle at hun har det bra.

- Meningen med livet er for min del å kunne gjøre det jeg har lyst til, å kunne si ja til mulighetene som byr seg.

Kahrs tar ting som de kommer, og har ingen definert tro. Nærheten til naturen har likevel satt sine spor i henne.

- Jeg er blitt mer tålmodig og mindre stresset. Det er resultatet av flere månedslange ekspedisjoner hvor man ikke kan gjøre så mye fra eller til. Jeg kan si at jeg skal ut og padle og leke med bølger, men det er jo bølgene som leker med meg.

[img141462_4LM]

- Mange er nok folkesky

Målet om å etterlate minst mulig spor i naturen er blitt en del av verdigrunnlaget hennes.

- Om det er dumskap eller klokskap som gjør at vi tror at vi styrer ting vet jeg ikke, men når det kommer til sist er det nok naturen som er sjefen.

Hun drømmer om å padle ved Grønland og å gå over Island med venner.

- Når jeg skal koble av flykter jeg fra samfunnet. Mange med denne lidenskapen er nok folkesky på privaten, humrer Kahrs.

Tilfeldigheter førte henne inn i verdenen hun nå har gjort til en levevei. Tilfeldigheter kan også føre henne på andre spor.

- Jeg kommer nok til å ønske en annen tilværelse etter hvert. Selv om jeg er blitt tålmodig, er jeg for rastløs til å holde på med det samme for lenge.