Hennes egentlige navn er Kim Kylland, men har de siste 6 årene opptrådt og spilt inn musikk som Ghost Town Jenny. Artist navnet var mer eller mindre en morsom tilfeldighet, som begynte med at hun fant et gammelt fotografi i en eske med bilder, som noen hadde kastet bort i California. Boksen inneholdt hundrevis av bilder fra 1920 til 1960.

-  Jeg satt i timevis og så gjennom alle, og mitt favoritt bilde var av en kvinne kledd i en    gammeldags badedrakt, sittende på en gigantisk gyngehest. På den sto det ”Ghost Town Jenny”.

Kreative løsninger for innspilling

Mange av hennes sanger har blitt spilt inn mens hun har reist verden rundt med en laptop og en gammel kassettspiller. Disse er nå samlet på hennes debut album "Overture", som ble lansert i fjor høst. Hun spilte alle instrumentene på plata selv, men hun har et band i San Francisco. Bandet består av James Touzel, som spiller stå opp bass og klarinett, Ryan Macloed som spiller ulike gitarer, keyboards og glockenspiels, og Corey Mike som spiller fiolin.

- På live show jeg synger, og bytte mellom gitar, ukulele, harpe og piano ... Jeg har andre venner som stepper inn på konserter og spiller trommer og andre ting, men vanligvis var det bare oss fire.

Kylland er ikke den eneste i familien som har musikalske evner, hennes onkel er ingen andre enn countrysangeren Bjøro Håland. Han har gitt ut 18 plater som er solgt i over fire millioner eksemplarer. Det gjør den 61 år gamle countrysangeren til en av Norges mestselgende artister. Her hjemme har platesalg og popularitet sunket, men i USA er countrysangeren fremdeles voldsomt populær.

Kosmisk amerikansk musikk

Kyllands musikk har blitt sammenlignet med Björk, og diverse andre country og visesangere, men hun føler ikke noe av dette nøyaktig beskriver musikken hennes.

-   Selvfølgelig er det å bli sammenlignet med noen som Björk svært smigrende. jeg er en stor fan av henne, men jeg prøve ikke å lage samme musikk som hun gjør. For meg er det ingen vits i å gjøre noe som noen andre allerede har gjort. Det bare kommer et punkt der du må drepe dine idoler og finne din egen stemme. Så langt som en sjanger går, liker jeg å kalle musikken min "kosmisk amerikansk musikk" fordi jeg føler at det bringer lytteren til et annet sted. Musikk har alltid vært en veldig rituelt, følelsesmessig opplevelse mellom meg og lytterne.

Denne musikkstilen er nok ukjent i Norge, men til tross for dette opplever Kylland at hun får bra respons fra publikumet og hun mener at følelsene hun legger i sin musikk, kommer fram til et hvert publikum.

-   Jeg føler at jeg har en helt annen lyd enn andre musikere i Norge, men jeg tror ikke det er en negativ ting. Når jeg har spilt i Norge, har jeg vært i stand til å stilne et helt rom bare ved å synge et par linjer, så jeg tror at uansett hva slags musikk som er "populær" her, kommer de følelsene jeg satt i musikken min over til publikumet, noe jeg er takknemlig for.