Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens Helstilsyn, og er en del av en landsomfattende undersøkelse. I Kristiansand viser det seg at det ikke taes nok individuelle behov når NAV skal regne ut hvor mye aleneforeldere skal motta i sosial stønad.

Nestleder i NAV Kristiansand, Heidi Døsvik, mener det hele skyldes menneskelig svikt.

- NAV er en stor bedrift, med mange ansatte og ansvarsområder. Da hender det at det skjer menneskelige feil, sier hun.

Døsvik er glad for at det settes fokus på NAVs arbeid.

- Det holder oss på tærne. Det er nødvendig at arbeidet blir kvalitetssikret. Det som ikke er bra er de funnene som kommer fram i rapporten, og som vi nå jobber med å forbedre, forteller hun.

Kommunikasjonsvikt

I NAV har man en økonomisk saksbehandler, som bestemmer hvor mye støtte som skal gis. I rapporten kommer det fram det hvordan brukerens veileder henter inn informasjon angående brukerens livssituasjon og spesielle behov, mens saksbehandler kun henter inn informasjon om alder og inntekt. Veileders informasjon blir i mange tilfeller ikke lagt til grunn for hvor mye stønad man får.

Dette får Siv Lyngtun, leder i Aleneforelderforeningen til å reagere.

- Faren her er at barna skal bli sosialt ekskludert. Det kan hende at man ikke har råd til fritidsaktiviteter som holder barn utenfor et sosialt miljø. Dette fordi det kun sees på antall barn og hvor høy inntekt du har. Dette på en stønad som i utgangspunktet er for lav, mener Lyngtun, og legger til at barn som ikke trives i fritiden har vanskeligere for å ta til seg lærdom på skolen.

Heidi Døsvik er enig i at informasjonen mellom veileder og økonomisk ansvarlig har vært for fraværende.

- Det har vært for dårlig informasjon mellom disse. Veileder sitter ofte på mer kompetent informasjon om brukeren, som burde vært tatt med i regnestykket. Det tar vi selvkritikk på og prøver å bli bedre, sier hun, og fortsetter:

- Samtidig må det sies at det er to forskjellige søknader. En søknad går på antall barn og inntekt. En annen søknad går mer på hva man trenger ekstra, slik som briller, busskort eller fritidsaktiviteter.

Jobber med forbedring

Siv Lyngtun mener de feilene som gjøres kan gå utover utdanningen til barna.

- Dette handler om fremtidige konsekvenser av sosial arv. Barn av foreldre med høyere utdanning vil mest sannsynlig selv ta høyere utdanning, på lik linje har barn av sosialhjelpsmottakere større risiko for å selv bli sosialhjelpsmottakere som voksne. Særlig viktig er det da at foreldre med barn som skal levere lekser via nettet, får støtte til internett og pc. Dårlige skoleopplevelser som å ikke kunne levere lekser på lik linje med andre setter varige spor,  derved kan være at man ikke får muligheten til et utdanningsforløp senere i livet på grunn av en glipp i systemet hos NAV, sier Lyngtun.

Heidi Døsvik sier til Sørnett at NAV jobber med å forbedre feilene som ble presentert i rapporten.

- Det er en prosess vi må se på, og hvordan vi kan bli bedre. Vi jobber med det, og håper at vi slipper slike problemer i framtiden.

Dårlig opplæring

Ifølge rapporten fra Fylkesmannen, kan dårlig opplæring i dataprogram ha noe av skylden for sviktende rutiner. NAV bruker to forskjellige dataprogram med masse informasjon. Døsvik innrømmer også her at det ikke har blitt gjort en god nok jobb.

- Her har informasjonsflyten vært dårlig, og vi har nok ikke gjort en god nok jobb i opplæringen av disse programmene. Det er noe vi skal jobbe med for å bli bedre, sier hun.

Klager fra foreldre

Siv Lyngtun sier hun har fått flere telefoner fra frustrerte foreldre.

- Vi får stadig inn telefoner fra eneforsørgere som ikke får god nok informasjon, eller ikke får den støtten de har krav på fra NAV. Det ser vi alvorlig på, og å følge opp Helsetilsynets rapporter er en av måtene vi arbeider på for å være pådrivere for en bedring i systemet framover  , sier Lyngtun.