Selv om filmen er den fjerde i rekken av Star Wars-serien er det her fortellingen starter. Filmen følger to jediriddere som beskytter dronning Amidala av Naboo i hennes kamp for fred på planeten. «Den skjulte trussel» er en science fiction, action og eventyr film. I den grad passer alle sjangrene inn i forsøket på å skape ny blest rundt filmen og serien med bruken av 3D.

3D har som effekt å få det som skjer på lerrettet til å føles virkelig, at publikummet føler seg som en del av filmen. I mine øyne lykkes «Den skjulte trussel» i stor grad med nettopp det. Actionscenene med heftige lyssabeldueller, krigen mellom gungerne og droidene, og flyscenene fiendene imellom intensiveres og bidrar til å løfte filmen til nye høyder. Scenene blir skarpere og mer reelle for seeren.

I all hovedsak gjør dette filmen spenstigere og mer aktuell. Likevel sitter undertegnede igjen med en følelse av at 3D ikke er nok. Har man sett filmen før, har man sett nok. Det holder ikke for den alminnelige seer. Hele filmen blir som å se den først uten briller i 1999, for så og ta de på i 2012. [sniplet faktaboks]

De største tilhengerne av serien vil nok juble. Den middels interesserte vil synes filmen er bortkastet tid. Mens du som ikke har sett filmen før, enten på grunn av manglende interesse, skeptisk til science fiction sjangeren, eller av totalt andre grunner, vil nok like 3D versjonen betraktelig bedre. Med denne effekten blir du dratt inn i handlingen og man blir fascinert av de mange effektene i filmen som bare forsterkes av 3D bruken.

Min konklusjon er at det ikke er verdt å bruke verdifulle kinopenger for å se en film som allerede er laget for 13 år siden. Likevel, er du hektet eller har planer om å se den for første gang. Se den på kino, i 3D.